Risikopersepsjon i smartby-utvikling

Abstract

Mennesker verden over flytter stadig fra bygd til by, verden blir altså mer og mer urbanisert, og Norge er intet unntak. Økende urbanisering i tråd med økte forventninger til hvordan vi skal leve, gjør at det kreves mer av dem som planlegge morgendagens byer. En smartby setter innbyggerne i sentrum, og bruker ny teknologi for å gjøre byene bedre og mer effektive for brukerne. Smarte byer går hånd i hånd med digitaliseringen, men tempoet kan føre til frykt eller bekymring blant innbyggerne. Denne oppgaven tar for seg smarte byer i en norsk kontekst, og viktigheten av å ta hensyn til innbyggernes opplevelse av risiko i smartby-utvikling.

Med bakgrunn i dette vil oppgaven ha fokus på samspillet mellom menneskers opplevelse av risiko i møte med digitalisering i norske smarte byer og kommuner. Det er kommunene som tar beslutninger rundt digitalisering og utvikling i smarte byer, men det er innbyggerne som eksponeres for potensielle risikoer og usikkerheter denne utviklingen fører med seg. Et interessant spørsmål er om man er flinke nok til å lytte og ta hensyn til innbyggernes synspunkter. Derav følgende problemstilling:

Hvordan blir innbyggernes opplevelse av risiko tatt hensyn til i arbeidet med smartby, og hvilke konsekvenser har dette for smartby-utvikling?

For å besvare problemstillingen er det blitt benyttet dokumentanalyse og intervju med en representant fra Bodø kommune, og en fra Stavanger kommune. Gjennom analyse og resultat kommer det fram at arbeidet med smarte byer og innbyggerinvolvering er komplekst. I en smartby-utvikling vil man møte på nye uprøvde teknologier hvor teknologien utvikler seg raskere enn kunnskapen man har om dem. Dette gir grobunn for nye og ukjente risikoer som kan påvirke trygghetsfølelsen til byens innbyggere. I oppgaven kommer det fram at kommunene med fordel kan benytte befolkningens syn på farer på trusler, som en indikasjon på hva som truer den faktiske sikkerheten i smartbyen. Oppgaven belyser et toveis, gjensidig forhold mellom kommunene og innbyggerne. Å ta hensyn til innbyggerne handler om å gjøre noe bra for dem, men og for kommunene.

People around the globe are continuously moving from rural to urban areas. The world is becoming increasingly urbanized, and Norway is no exception. Increasing urbanization in line with rising expectations for how we should live implies that more is demanded of those who plan cities of the future. A smart city has its inhabitants at the center and employs new technologies to build cities better and more efficient for its users. While smart cities may go hand in hand with digitalization, the rapid pace can result in fear or concern among its inhabitants. This thesis, therefore, centers on smart cities in a Norwegian context, and the significance of taking inhabitants’ perspective on risk in smart city development is a central aspect of this dissertation.

Based on this perspective, the thesis will focus on the interaction between people’s perception of risk in light of digitalization in Norwegian smart cities and municipalities. It is the municipalities that make decisions with regard to digitalization and development in smart cities, but it is its inhabitants who become subject to the potential risks and uncertainties that this development entails. An interesting question is whether one is good enough at listening to the points of view of the inhabitants. Therefore, the following research question: How is inhabitants’ perception of risk taken into account in the work on smart cities, and what are the consequences of this for smart city development? To address the research question, document analysis and interviews with informants from Bodø and Stavanger have been used. The findings suggest that smart city development and citizen involvement are complex. In smartcity-development, one will encounter new and untested technologies, which develop faster than our knowledge. This can create grounds for new and unknown risks that can affect the sense of security of the city’s inhabitants. In the assignment, it appears that the municipalities advantageously can use the citizen’s view of dangers and threats, as an indication of what threatens the actual safety of the smart city. The assignment highlights a two-way, mutual relationship between the municipalities and the citizens. Considering the citizens' perception of risk does not only benefit them, but also the municipalities.