Eldres erfaringer med hverdagsrehabilitering. Forhold som fremmer og hemmer deltagelse i betydningsfulle hverdagsaktiviteter

Abstract

I møte med en økende andel eldre de kommende årene, er det behov for å utvikle bærekraftige helse- og omsorgsløsninger. Hverdagsrehabilitering representerer et nytt tjenestetilbud innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten som vektlegger forebygging og tidlig innsats, og har til formål å bidra til økt egenmestring og velferd for brukerne. Studien hadde til hensikt å bidra med innsikt i brukererfaringer knyttet til opplevde resultat av hverdagsrehabilitering. Formålet var å få kunnskap om hvordan brukerne av tjenesten opplevde og reflekterte over egen situasjon knyttet til opprettholdelse av hverdagsaktiviteter de selv tilla betydning. Studien har kvalitativ design. Datainnsamling ble gjort gjennom individuelle intervju med 6 informanter som var tidligere tjenestemottakere av hverdagsrehabilitering. Dataanalysen ble utført etter inspirasjon av Graneheim og Lundman sin modell for kvalitativ innholdsanalyse. Hovedfunnene i studien handler om hvilke indre og ytre forhold hos brukerne som hadde betydning for deltagelse i hverdagsaktiviteter. Indre forhold omhandlet hvordan brukerne oppfattet egne muligheter og begrensninger knyttet til hverdagens utfordringer, og handlet om motivasjon, behov for trygghet, synet på egen helse og behov for kontroll. Ytre forhold var knyttet til sosialt nettverk og betydningen av sosial støtte. Alle informantene hadde nådd hovedmålet sitt om selvhjulpenhet i nødvendige daglige gjøremål, og kunne vise til områder med økt trygghet og mestring som følge av hverdagsrehabilitering. Studien bekrefter at hverdagsrehabilitering bidrar til økt egenmestring og velvære for brukerne av tjenesten. Kunnskapen som denne studien har frambrakt om brukernes erfaringer med hverdagsrehabilitering og forhold som fremmer og hemmer deltagelse i hverdagsaktiviteter, kan forhåpentligvis være med å bidra til utvikling av kvalitet i tjenesten.