Samhandling på sokkelen - kontrakter og insentiver

Abstract

I Oljemeldingen i 2003 (St.meld. nr. 38 2003–2004) ga Regjeringen uttrykk for et ønske om å realisere verdiøkningen som kan ligge i bedre samhandling mellom oljeselskaper og leverandører, blant annet gjennom endret og forbedret organisering med hensyn til deling av arbeid offshore og på land. Hvordan har dette gått? Mange forbedringer er gjort, og mange rutiner er lagt om. Samtidig har det vist seg at det kan være mange hindringer i veien for å realisere det fulle potensialet innen samhandling; dels interne organisatoriske forhold i selskapene, dels forhandlinger og kontraktsforhold mellom partene i arbeidslivet, og dels koordineringsproblemer mellom oljeselskaper og leverandørselskaper. Artikkelen diskuterer noen av disse utfordringene.

Boreoperasjoner benyttes som gjennomgående case i artikkelen, og jeg trekker her på et prosjekt der jeg har samarbeidet med Oljedirektoratet. Samarbeidet ga god tilgang på relevant empirisk materiale. Jeg fikk tilgang på riggkontrakter og oljeservicekontrakter, og vi hadde en serie møter med sentrale personer i oljeselskaper, riggselskaper og oljeserviceselskaper. Vi hadde også et møte med Oljeindustriens Landsforening (OLF). I tillegg har jeg kartlagt aktuell akademisk litteratur samt best practice-studier.

Noen av de konkrete spørsmål som reises i artikkelen er følgende. Er det behov for justeringer i kontraktsutforming og anbudsprosess? Har leverandørene sterke nok insentiver til å utnytte mulighetene som eksisterende teknologi gir i forbindelse med leveranse av tjenester?

Har leverandørene innenfor rammen av eksisterende og fremtidige kontrakter tilstrekkelige insentiver til å utvikle nye teknologiske løsninger? For å svare på disse spørsmålene kartlegges de økonomiske insentiver leverandørene står overfor. Disse viser seg å være relativt komplekse, ettersom man ikke bare kan se på eksisterende kontrakter men også de implisitte insentivene som ligger i evalueringskriteriene oljeselskapene benytter ved tildeling av nye kontrakter. Spørsmålet er altså hvordan disse i sum vil påvirke fokus til leverandørene. I artikkelen diskuteres også ulike samarbeidsformer mellom oljeselskap og leverandørselskap. – Hvordan best involvere leverandørene i utvikling av løsninger og tjenester? Jeg starter med å gjennomgå grunnleggende struktur i oljeservicekontrakter og riggkontrakter.