Sammenheng mellom risiko-og aktivitetsnivå : en studie av en allment akseptert antagelse i risikoanalyser

Abstract

I mange av risikoanalysene som utføres i dag ligger det til grunn en antagelse om at det eksisterer en form for fast sammenheng mellom risikonivå og aktivitetsnivå. Det er spesielt synlig i kvantitative risikoanalyser hvor man ofte bruker en statisk ulykkesfrekvens sammen med et aktivitetsmål for å utrykke risikoen for at en hendelse skal inntreffe. En følge av denne metodikken er at når aktivitetsnivået øker, øker også det uttrykte risikonivået. Antagelsen, som i rapporten refereres til som den positive lineære sammenheng mellom risikonivå og aktivitetsnivå, gir med andre ord uttrykk for at risikonivået er direkte proporsjonalt med aktivitetsnivået som legges til grunn. Utgangspunktet for denne rapporten er en arbeidshypotese hvor den positive lineære sammenhengen anses for å være mangelfull og inneholde en rekke svakheter som bør adresseres. Hovedargumentene som legges til grunn for kritikken er blant annet at den positive lineære sammenhengen: • ikke inkluderer andre faktorer enn aktivitetsnivået • benytter statiske ulykkesfrekvenser til å beskrive en dynamisk verden • bygger på en gjennomgående uavhengighetsantagelse mellom alle enheter som studeres • gir uttrykk for en skjebnementalitet hvor risiko ikke kan styres For å forsøke å bekrefte arbeidshypotesen er det utført regresjonsanalyser med ulykkes‐ og aktivitetsdata fra oljeindustrien, luftfarts‐ og veitrafikksektoren. I de 36 utførte analysene ble ikke den positive lineære sammenhengen observert én eneste gang. I 6 av analysene kunne man derimot observere en utvikling hvor en reduksjon i risikonivået var sammenfallende med en økning i aktivitetsnivået. Dataanalysen er entydig og gir grunnlag for å hevde at det ikke eksisterer en positiv lineær sammenheng i de tre sektorene. Fra å avkrefte den positive lineære sammenhengen i de analyserte sektorene går rapporten videre og forsøker å svare på hva som kan forklare de utviklingene som kan observeres i de ulike sektorene. Resultatet av diskusjonen er at det kan vises til en rekke andre faktorer enn aktivitetsnivået som kontinuerlig bidrar til å påvirke risikoutviklingen. Felles for forklaringsfaktorene er at de er av allmenngyldig karakter, og kan tenkes å påvirke risikoutviklingen også i andre sektorer enn de tre som er analysert i rapporten. På bakgrunn av rapportens funn er det til dels problematisk å bruke den positive lineære sammenhengen mellom risikonivå og aktivitetsnivå slik den brukes i dag. Rapporten foreslår avslutningsvis et eksempel på en mulig modifikasjon av den positive lineære sammenhengen som tar høyde for en del av kritikken som er reist i rapporten. Fokuset frem i tid bør etter rapportens konklusjon dreie seg om å utbedre dagens metoder og modeller slik at de blir mer i takt med den komplekse og dynamiske verden som omgir oss. Det synes da å være høyst nødvendig å ta høyde for andre risikoinfluerende faktorer enn kun aktivitetsnivået.