Hvilke faktorer hemmer og fremmer sykkelbruk på jobbreiser? : en kvalitativ studie i en bedrift i stavangerområdet

Abstract

Myndighetene ønsker at vi skal sykle mer og kjøre mindre bil. Dette ønsker de av mange grunner, både for bedret folkehelse, miljø, framkommelighet, økonomi og arealbruk. Men hvordan får man flere til å begynne å sykle? I denne masteroppgaven har jeg søkt etter svaret på ”Hvilke faktorer hemmer og fremmer sykkelbruk på jobbreiser?”. For å finne ut mer om dette, har jeg brukt en kvalitativ metode i form av intervjuer. Metodevalget mener jeg gir gode muligheter til å få nye og nyanserte svar på problemstillingen. Intervjuene har vært i form av både dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. Jeg har gjennomført til sammen 17 intervju: seks dybdeintervju med bilister, seks med syklister i Multiconsult, og tre med representanter for Statens vegvesen, samt to fokusgruppeintervju med informantene i Multiconsult. Dataene er supplert med informasjon innhentet ved hjelp av to spørreskjemaer. Det har vist seg at det er svært mange faktorer som enten kan hemme eller fremme sykkelbruk. Noen av de faktorene jeg har funnet ut, som kan hemme eller fremme sykling på jobbreiser er: holdning, motivasjon, vane, fysiske rammebetingelser, levering og henting av barn, helse, miljø, økonomi og tidsbruk/avstand. I hvilken grad disse faktorene virker hemmende eller fremmende, er avhengig av mange ulike aspekter og er delvis individuelt betinget. Ingen av faktorene er alene utslagsgivende for om man sykler til jobb eller ikke. Det er alltid en kombinasjon av flere faktorer, og mange av faktorene er svært nært knyttet til hverandre. Jeg skal her kort redegjøre for de viktigste funnene jeg gjorde i denne studien. Holdning: Flere teorier viser at holdning og atferd er nært knyttet til hverandre. Om det er holdningen som påvirker atferden/handlingen, eller omvendt, er det ulike teorier om. Mine funn viser at kunnskap og erfaring har betydning for folks holdning: syklistene vet at hvis de bare holder ut de første dagene eller ukene, etter et lengre opphold, så blir det gøy å sykle igjen. Dette er en erfaring de fleste bilistene ikke har. Mye tyder på at holdningen endres best gjennom handling – faktisk prøve å sykle i en periode. Motivasjon: Skal man endre en atferd eller vane må man være motivert for dette. Det viser seg at den aller viktigste motivasjonsfaktoren for å sykle er bedring av egen helse. Det er mye som tyder på at lokale kampanjer, der man blir ”dratt med” på sykling, har en god effekt for en atferdsendring. Hvis sykkelkampanjer skal fungere etter hensikten bør man fokusere på to aspekter: a) ”What's in it for me?” og b) oppfordre til aktiv deltakelse. ...