Energieffektivisering av Gjesdal Gard

Abstract

Gjesdal Gard består av ett fjøs, ett redskapshus og to boliger. Garden har et samlet energiforbruk på 115 MWh årlig, noe eierne ønsker å redusere. Eksisterende og fremtidig energiforbruk blir avdekket og det påpekes forhold som bør utbedres. Deriblant er det ønskelig å installere ventilasjon med varmeveksling i boligene, samt oppgradere planene for ny bolig til passivhus. For å dekke fremtidig forbruk analyseres flere mulige energianlegg. Innledningsvis avdekkes forutsetninger og tilhørende kostnader for anlegg, deretter analyseres anleggene. Anlegg som er valgt for analyse er flisfyringsanlegg, biogassanlegg, fjøsvarmepumpe, solcellepaneler og vindkraft. Anleggene har svært forskjellige egenskaper og karakteristikker. Biogassanlegg krever store investeringer, men gir også relativt store gevinster. Flere av gevinstene er ikke tallfestede i form av økt kontantstrøm, derfor er lønnsomheten usikker. For innehaveren representerer gevinstene likevel en signifikant verdi. Andre anlegg som flisfyringsanlegg har vesentlig lavere investeringskostnad, men lønnsomheten begrenses av nødvendig utstyr. Flisfyringsanlegg har mindre ikke-kvantifiserte gevinster, men har også mindre risiko og større forsyningssikkerhet. Varmepumpe basert på spillvarme fra fjøsets ventilasjon utnytter en stabil og lett tilgjengelig energikilde. Varmepumpen benytter elektrisitet som innsatsfaktor, derfor er reduksjon i strømforbruk mindre enn i andre anlegg. Solenergi i form av solceller er et interessant alternativ, men de økonomiske forutsetningene er manglende. Vindkraft i moderat skala er et alternativ med god mulighet for lønnsom drift. Anleggets størrelse og behov for fritt terreng medfører begrensninger gjennom nabohensyn og lang tilknytningskabel. Ved dagens strømpriser er anleggene betinget lønnsomme, men ved en moderat stigning i strømpris og eventuell støtte blir flere av anleggene lønnsomme. Valg av endelig anlegg ligger hos eierne, som må evaluere hvilket anlegg som passer dem best.