| dc.description.abstract | Det er store utfordringer knyttet til fjordkrysninger når vanndybden blir for stor for bunnfaste fundamenter og fjorden for bred for konvensjonelle broer. Denne oppgaven omhandler spesielt krysning av Boknafjorden som er 600 meter dyp og 8000 meter bred, men det som fremkommer hva angår selve konstruksjonsutformingen vil kunne benyttes i tilsvarende fjordkrysninger. Oljenæringen har måtte tenke på problemstillingen knyttet til store vanndyp da de skulle begynne å utvinne oljefelter som lå på dybder som det ville bli særdeles utfordrende å bygge bunnfaste fundamenter på. Troll A plattformen er verdens dypeste fundament til en konstruksjon som strekker seg til, og forbi, havoverflaten. Fundamentet til Troll A plattformen er på 330 meters dyp. Dyktige ingeniører kom frem til et prinsipp som utnyttet Arkimedes lov, dette førte til strekkstagplattformens fødsel. Om man benytter strekkstagprinsippet til fundamentering av en kabelbro, vil konseptene fungere sammen? Og kan man med dette krysse lengre og dypere fjorder over vann enn tidligere antatt? Dette spørsmål forsøker oppgaven å besvare.
Man har valgt å argumentere litt for hvorfor det er bra med bro fremfor tunnel og da hatt fokus på vedlikehold, tunnelvegring og mulighet for tog. Man har videre en del om hvor man har valgt å krysse fjorden, og da sett på krysningslengde og krysningsdyp. Etter dette har man sett på hvilke eksisterende konstruksjoner og kombinasjoner av disse som kan være aktuelle å benytte. Man kom da frem til at strekkstagprinsippet med skråstagbro som overbygning sannsynligvis ville være det mest robuste alternativet, og valgte dette som konstruksjonsprinsipp i oppgaven. For å komme frem til dimensjonene på de flytende fundamentene har man lagt vekt på at den skal kunne bygges som en enhet med overbygning ved egnet lokasjon, og deretter kunne slepes ut for festing til strekkstag. Strekkstagplattformenes størrelse er også kontrollert for tilfredsstillende strekk i strekkstagene, tilstrekkelig oppdrift for å sikre akseptable horisontalforskyvninger, samt at det er søkt et design for å få minst mulig opptak av påtrykte naturkrefter. Tårnene som har til oppgave å holde kablene, ble valgt pyramideformet med 4 bein. Hvert bein går ned i hvert hjørne på strekkstagplattformen. Tverrsnittsgeometrien på hvert av beina ble valgt sirkulært for å få minst mulig dragfaktor da tårnene er ca. 280 meter høye og fanger opp mye vind. Det er i denne oppgaven ikke lagt vekt på optimalisering av tårnene hva angår veggtykkelse, da man i oppgaven har valgt å se på det globale systemet. Om man får store spenninger i beina på tårnet ser man ikke på det som noe stor utfordring, og dette vil ikke kunne stoppe konseptet om det ellers fungerer. Brokassen er forenklet i beregninger i oppgaven til å ha et rektangulært tverrsnitt.
For å komme frem til dimensjonene til de forskjellige konstruksjonselementene har man måtte foreta flere iterasjoner da endring av et konstruksjonselement påvirker resten av konstruksjonen.
Dimensjonene på strekkstagplattformene som måtte til for å fylle kravene, gjorde at man havnet ganske nært dimensjonene på strekkstagplattformen Heidrun. | no_NO |
