Flatdekke med spennarmering

Abstract

Denne rapporten omhandler et flatdekke med spennarmering. Det aktuelle dekket er en del av en konstruksjon som er under utbygging i Sandnes. Dette stedstøpte og etterspente dekket skal brukes som parkeringsareal. Rapporten inneholder teori for spennarmering og flatdekker, utførte håndberegninger for spennarmering, bruddgrensetilstand og bruksgrensetilstand samt analyse utført i ADAPT Floor Pro. Målet med oppgaven har vært å sammenligne resultater fra håndberegningene og analysen for å finne hvor stor forskjell de ulike metodene gir. Håndberegningene og analysen er utført for et avgrenset område av dekket. Sammenligningsgrunnlaget for spennarmeringsberegningene er antall spennkabler. For bruddgrenseberegningene vil resultatene fra gjennomlokkingskontroll sammenlignes, og for bruksgrensetilstand er det nedbøyningsberegningene som sammenlignes. Under forutsetning om at beregningene og analysen er utført korrekt, viser resultatene følgende forskjeller: - Fra spennarmeringsberegningene: Antall spennkabler som ble funnet nødvendig i håndberegningene ble totalt 144 spennkabler, mot 110 spennkabler i ADAPT. Denne forskjellen tilsvarer en reduksjon på 24% fra resultat i håndberegningene til resultat i programanalysen. - Fra bruddgrenseberegningene: Gjennomlokkingskontrollen i ADAPT viste at alle søylene for avgrenset område ikke trenger skjærarmering. Det motsatte er tilfellet for håndberegningene, hvor det ble funnet nødvendig med skjærarmering for alle gjeldende søyler. - Fra bruksgrenseberegningene: I håndberegningene ble nedbøyningen funnet til å være 3.198mm (langtidsandel). Samme nedbøyning fra analysen i ADAPT ga nedbøyning på 1.82mm. Ikke stor forskjell verdimessig, og begge verdiene ligger godt innenfor øvre grense som er tillatt nedbøyning på 30mm. Resultatene fra sammenligningen var etter forventningene mer konservative for håndberegningene enn for analysen i ADAPT.