Måling av arbeidsprosesser for Ferdigstillelsesgruppen i Reinertsen AS

Abstract

Oppgaven har som mål å etablere metoder for å måle arbeidsprosessene som inngår i gjennomføringen av mekanisk ferdigstillelse, systemutprøving og overlevering. For å kunne gjøre dette har det vært nødvendig for forfatter å sette seg inn i det arbeid som ferdigstillelsesgruppen til Reinertsen AS gjør fra dag til dag. Kunnskapen forfatter har tilegnet seg i denne prosessen blir gjenspeilet i oppgaven teoretiske del og er ment som utfyllende informasjon for leserne. Måten oppgavene innad i ferdigstillelsesgruppen, og Reinertsen generelt blir gjennomført skal følge Reinertsens styringssystem, men kan varierer fra ansatt til ansatt og dermed kan det lett oppstå misforståelser og problemer når disse metodene avviker fra den fastsatte gjennomføringsmodellen. Dette kan igjen lede til forsinkelser i prosjektene. For å kaste lys over situasjonen har det i forbindelse med denne oppgaven blitt utarbeidet og gjennomført forskjellige målinger som tar for seg kvaliteten på det arbeidet som blir gjort i forbindelse med dokumentasjon av prosjektet og subjektive målinger i form av spørreundersøkelser som har som hensikt å forstå den enkelte ansatts måte å gjennomføre ferdigstillelse på. I korte trekk er oppgavens målinger delt inn i kvantitative målinger som tar for seg utfyllingsgraden i ProCoSys og grensesnittsmatrisen for ferdigstillelsesarbeid, og kvalitative målinger som har som hensikt å avdekke de ansattes subjektive meninger om gjennomføringen av forskjellige arbeidsprosesser. Som forventet var resultatene av målingene på utfyllingsgrad i ProCoSys og grensesnittsmatrisene relativt lave i forhold til hva som er ønskelig. Dette gjør at informasjonen det er meningen å finne i denne dokumentasjonen er mangelfull og i enkelte tilfeller ubrukelig. Årsakene til det dårlige resultatet er flere og i noen tilfeller usikre. Dette skyldes at det hersker en usikkerhet rundt ansvarsforholdene for hvem som skal stå for denne utfyllingen og tilgangen på den informasjonen som skal finnes her. Oppgaven har i forbindelse med dette blant annet konkludert med at det må utarbeides mer rigide retningslinjer for hvem som skal gjøre dette arbeidet og når det skal gjøres. I tillegg kan det og være fare for at kunnskapen rundt dette er noe mangelfull og at derfor bør informeres bedre om problemet. Den kvalitative delen av oppgaven tar i bruk spørreskjema for å få frem de subjektive meningene til de ansatte som er involvert i ferdigstillelse. Det har blitt gjennomført spørreundersøkelser om gjennomføring av FAT, prosjektplanlegging og prosjektgjennomføring. Som en fellesnevner for de tre undersøkelsene kan en se at det er gjennomgående forskjeller på hvordan de fastsatte prosedyrene blir tolket og gjennomført. Dette har igjen ledet frem til konklusjoner om at det er vanskelig å få alle involverte i ett firma av Reinertsens størrelse til å trekke i samme retning, men og at det hersker tvil og usikkerhet om hvem som skal gjøre hva. Her er det rom for forbedringer i form av å utarbeide mer entydige og samkjørte prosedyrer for de forskjellige prosessene. I motsetning til den kvalitative delen av oppgaven må det understrekes at det i subjektive undersøkelser, slik som de som er gjennomført i forbindelse med denne oppgaven, er rom for misforståelser når det kommer til tolkning av både spørsmål og svar.