Verdsetting av olje- og gasselskaper : olje- og gassreservers verdirelevans, PSA vs. konsesjonsavtaler

Abstract

Temaet for denne oppgaven er verdsetting av olje- og gasselskaper, ved å se på hvilken betydning olje- og gassreservers underliggende avtaler har for reservenes verdirelevans i forhold til selskapenes markedsverdi. Det finnes to hovedformer for avtaler vedrørende olje- og gassreserver; konsesjoner og produksjonsdelingsavtaler (PSA). Sistnevnte er den avtaleformen som dominerer på verdensbasis, og de to avtaleformene har ulike karakteristika. Til tross for at PSA stadig utbredes, er det gjort lite forskning på denne avtaleformen og hvordan den skiller seg fra konsesjoner. Dette dannet utgangspunkt for problemstillingen, som er tredelt. Problemstillingens første del omhandler hvorvidt olje- og gassreservenes verdirelevans varierer ut fra hvilke underliggende avtaler de er tilknyttet. Andre del innlemmer oljeprisen og hvilken effekt oljeprisvolatiliteten har på olje- og gassreservenes verdirelevans ved selskapsverdsetting. Tredje del av problemstillingen omhandler selskapsstørrelse og hvorvidt den innvirker på olje- og gassreservenes verdirelevans. Med utgangspunkt i Ohlsons (1995) verdsettingsmodell, RIV- modellen, ble det ved bruk av statistikkprogrammet Stata utført regresjonsanalyse i henhold til minste kvadraters metode (OLS). Datautvalget bestod av paneldata i form av regnskapsinformasjon fra 189 børsnoterte og internasjonale olje- og gasselskaper i tidsperioden 1993- 2005, til sammen 1578 selskapsår. Resultatene viser at olje- og gassreservenes verdirelevans varierer ut fra hvilken underliggende avtale reservene er tilknyttet, uavhengig av oljepris. Ved lave oljepriser er PSA- belagte reserver mer verdirelevante enn konsesjoner. Strukturen til PSA innebærer at PSA- belagte reservers nåverdi økes ved reduksjon i oljeprisen, mens det motsatte gjelder for konsesjoner. Ved høye oljepriser er konsesjonsbelagte reserver mest verdirelevant, da disse øker sin nåverdi ved oljeprisøkning. PSA- belagte reservers nåverdi reduseres derimot ved høye oljepriser. Selskapsstørrelsen kan ha innvirkning på selskapenes markedsverdi gjennom størrelseseffekten (se Banz, 1981), ved at størrelsen har positiv effekt på markedsverdien til små selskaper. Resultatene fra regresjonen viser at størrelseseffekten inntrer ved høye oljepriser, men at det ikke eksisterer noen interaksjonseffekt mellom olje- og gassreserver og selskapsstørrelsen. Til tross for at reservenes verdirelevans varierer ut fra underliggende avtaler, eksisterer det homogene rapporteringskrav for olje- og gassreservene, ved at det ikke skilles mellom reservenes ulike avtaler ved regnskapsrapporteringen. Det betyr i praksis at den regnskapsmessige informasjonen angående olje- og gassreservenes verdier ikke nødvendigvis gir et rettvisende bilde.