Vekstmuligheter for Sparebank 1 SR-bank i midt-Rogaland

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å gi svar på spørsmålene om det finnes vekstmuligheter for SpareBank 1 SR-Bank (SR-Bank) i Midt-Rogaland, eventuelt hvor og på hvilken måte kan man utnytte disse mulighetene. Det er benyttet kvalitativ metode i kundeanalysen. Det gjennomføres intervjuer for innsamling av primær data om kundene. Hovedmålgruppen er SR-Bank sine personkunder. Under DEL 1 presenteres SR-Bank som konsern, samt planlagte endringer for perioden 2009- 2012. SR-Bank hadde svakere resultat for 2008 som resultat av finanskrisen. Endringene er stort sett av organisatorisk og strukturell karakter. Hovedfokuset er å skape vekst via økt tilgjengelighet i forhold til kunden. DEL 2 tar for seg strategiske analyser. Det ble gjennomført intern analyse: SVIMA- analyse, og eksterne analyser: PESTEL- analyse, Porter sin bransjeanalyse, Konkurrentanalyse og Kundeanalyse. Resultatene oppsummeres i form av en SWOT- analyse. Den avdekket følgende sterke sider: banken oppfattes som stor, solid og trygg; god på bredde, total leverandør; høy kompetanse; høy grad av tilgjengelighet; stordriftsfordeler. Svake sider: banken trenger lang tid på å endres, fordi den ikke er spesialisert nok; vekstmulighetene via nettbanken og Kundeservice ikke er utnyttet for fullt. Trusler: sterk konkurranse i bransjen; vanskelig å skille seg ut på grunn av produktenes art; banken oppfattes som dyr i forhold til konkurrentene; substitutter. Muligheter: vekstmuligheter via Kundesenteret som egen distribusjonskanal; vekstmuligheter via nettbanken som egen distribusjonskanal, vekstmuligheter via endringer i markedsplassene og rådgivernes rolle, avtaler innen bedriftsmarkedet som kan støtte vekst i personmarkedet. Det konkluderes med at behovsbasert posisjonering egner seg best for segmentet 25-35 år. Det er mest aktuelt å benytte differensieringsstrategi for å øke vekstmulighetene. Livsstilsprodukter er en form for kvalitetsdifferensiering. Vekstmuligheter kan skapes ved salg av konkurransedyktige livsløpsprodukter til kundene som er veldig følsomme på pris. En uterligere segmentering av det ovennevnte segmentet åpner for å skille ut kunder som kan være interesserte i livsstilsprodukter, hvor pris er en av flere faktorer av betydning for kunden og har dermed redusert betydning.