| dc.description.abstract | Et selskap må utsette seg for risiko for å i det hele tatt ha muligheten til å tjene penger, og poenget med risikostyring er ikke å eliminere de risikoene man er eksponert for, men å styre dem på en slik måte at de blir akseptable. Et selskap med god risikostyring vil ha mindre volatilitet i inntjeningen og ha en relativt stabile utvikling over tid.
For at et selskap skal kunne styre sin risikoeksponering er det viktig at man først klarer å identifisere hvilke risikoer man er eksponert for. Både lovgivning, teori og risikostyringsstandarder påpeker viktigheten av god risikoidentifisering, men gir ingen konkrete retningslinjer for hvilke metoder for risikoidentifikasjon man skal anvende. En av målsetningene med oppgaven har vært å kartlegge hvilke metoder for risikoidentifikasjon som brukes, og følgende metoder er vektlagt i oppgaven: HAZOP, HAZID, ORBIT, FMEA, nominal group technique, crawford slip, delphi technique, hendelseslager/risikolister, sjekklister, what if analyser, intervju, spørreskjema, klassifikasjon/ taksonomi, fysisk inspeksjon, prosessflyt analyse og analyse av tapsdata.
For at en risikoidentifikasjonsmetode skal være god må den ivareta noen fundamentale egenskaper, i denne oppgaven er hver av metodene vurdert i forhold til hvorvidt den er proaktiv, kreativ, innovativ, hvorvidt den inkluderer all tilgjengelig informasjon, skaper risikobevissthet, er kostnadseffektiv, viser på influerende årsaker, er en kontinuerlig prosess, og skaper et helhetlig risikobilde.
Ingen av de kartlagte metodene ivaretar på en god måte alle de fundamentale egenskapene, selv om noen metoder ivaretar mange av de. Tiden er nok likevel kommet for en videre utvikling på dette området. Veien videre bør gå gjennom utvikling av en metode for kontinuerlig risikoidentifikasjon og risikobevisstgjøring, da dette er egenskaper som ikke ivaretas tilstrekkelig i dagens metoder. | en_US |
