Styring av operasjonell risiko - tillit og beslutningsstøtte

Abstract

Styring av operasjonell risiko i bank og finansnæring har fått økt fokus etter innføringen av Basel 2 direktivet, da banker nå er pålagt å holde regulatorisk kapital også for operasjonell risiko. Dagens praksis for styring av operasjonell risiko har derfor i stor grad reflektert ønsket om at risikoanalysen skal frembringe objektive risikotall. For å inngi til beslutningsstøtte må slike objektive risikotall forankres i objektive sannsynligheter. Dagens praksis krever således bruken av store mengder relevant harddata, som så blir gjenstand for statistisk modellering, for at den operasjonelle risikoen skal kunne kvantifiseres og presenteres som objektiv. Kritikerne av dagens praksis har derimot hevdet at objektive sannsynligheter ikke finnes i en operasjonell risikokontekst i moderne bank og finansindustri. Resultatene kan dermed ikke presenteres som objektive, og risikoanalysen burde derfor inkludere all tilgjengelig kunnskap i sin kvantifisering av risiko. For å legge til rette for inkluderingen av all tilgjengelig kunnskap har det vært foreslått å benytte den subjektivistiske fortolkningen av sannsynlighet som utgangspunkt. En av de sentrale utfordringene tilknyttet kvantifisering av operasjonell risiko er da hvordan man skal vurdere legitimiteten eller ”godheten” til i de subjektive inputene som nå kan inngå i en slik risikoanalyse, når objektivitet ikke lenger kan benyttes. Denne utfordringen forsøkte vi å adressere i denne oppgaven ved å ta utgangspunkt i ekspertvurderinger, hvor én ekspert blir bedt om å angi sin grad av tro tilknyttet til hvorvidt en gitt hendelse inntreffer, og hvor en beslutningstaker skal vurdere ”godheten” til denne vurderingen. En ekspertvurdering hvor kunnskap skal konverteres til tall kalte vi en konverteringsprosses. Vår innfalsvinkel var at det eneste beslutningstaker kan forlange av en slik prosess er at det inngir til tillit. Oppgaven forsøkte således å besvare hvordan tillit til ekspertvurderinger, som skal inngå i risikoinformert beslutningsstøtte, skal skapes. Basert på teori om tillit og ekspertvurderinger fant vi at tillit kan tenkes å være et moment ved evalueringen av ekspertvurderinger i dagens praksis, og at det finnes både mer og mindre hensiktsmessige grunnlag for en slik tillit til en vurdering. På basis av disse svarene, samt en diskusjon av gjeldende teori og praksis, fant vi at (hensiktsmessig) tillit ikke kan skapes innenfor dagens rammeverk for evaluering av ekspertvurderinger. Vi formulerte derfor et alternativt rammeverk, hvor tillit inngår som et eksplisitt moment i evalueringen av ekspertvurderinger. Vi mener således at tillit til ekspertvurderinger kan skapes innenfor dette rammeverket.