Bidrar bevisstgjøring på psykologiske faktorer som påvirker investoratferd, til en svakere disposisjonseffekt på aksjemarkedet?

Abstract

Disposisjonseffekten er en viktig og interessant årsak til at mange investorer taper penger på aksjemarkedet. For det første er den er et resultat av psykologiske faktorer som påvirker investoratferd. For det andre har empiriske studier om investoratferd vist at det å være bevisst på egne psykologiske faktorer som fører til disposisjonseffekten, ofte kan ha en gunstig effekt på prestasjoner i aksjemarkedet. Med utgangspunkt i Shefrin og Statmans (1985) definisjon av disposisjonseffekten som er ”disposisjonen til å selge vinnere for tidlig og holde på tapere for lenge”, blir formålet i denne oppgaven å teste om investorer som er bevisst egne psykologiske faktorer er mer villige til å selge sine tapere, enn investorer som ikke er dette bevisst. Denne oppgaven vil også undersøke faktorer som leder til disposisjonseffekten på aksjemarkedet. Problemstillingen som denne oppgaven søker svar på er derfor: Bidrar bevisstgjøring på psykologiske faktorer som påvirker investoratferd, til en svakere disposisjonseffekt på aksjemarkedet? For å finne svar på problemstillingen er det i denne oppgaven utført et eksperiment på 30 deltakere fordelt på to grupper. Deltakerne i dette eksperimentet var alle ansatte i Sandnes Sparebank, fordelt på ulike avdelinger i banken. Resultatene fra eksperimentet ble knyttet opp mot litteratur og tidligere empiriske studier som er gjennomgått i oppgaven. Det ble så undersøkt om disposisjonseffekten var svakere i den eksperimentelle gruppen. I tillegg til valg deltakerne måtte gjøre under eksperimentet, har denne studien også benyttet kvantitativ tilnærming i form av spørreskjema. Spørreskjemaet skulle gjøre deltakerne bevisst på ulike pskologiske faktorer som fører til disposisjonseffekten. Den ene gruppen mottok spørreskjemaet i forkant av selve eksperimentet som innebar kjøp og salg av aksjer, mens den andre gruppen mottok spørreskjemaet i etterkant. Sett i lys av dataene, blir en konklusjon i dette tilfelle en for sterk påstand grunnet et lavt deltakerantall. Resultatene indikerer likevel at det å være bevisst egne psykologiske faktorer reduserer disposisjonseffekten. Det kan likevel ikke utelukkes at årsaken til dette er ulike feilkilder og faktorer som som nevnes under kritikk til eksperimentet. De faktorer som nevnes her er tatt med som et forslag til forbedring ved en eventuell videre forskning.