| dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi gjennomført et eksperiment basert på tidligere forskning av disposisjonseffekten. Hensikten var å finne ut mer om hvordan følelser påvirker disposisjonseffekten: å selge vinneraksjer for tidlig, og å holde på tapsaksjer for lenge (Shefrin & Statman, 1985). Eksperimentet ble basert på et etablert design fra litteraturen, der vi starter med å manipulere humøret på deltagerne, før de tok videre investeringsvalg. Behandlingsdelen som ble brukt for å manipulere humøret på deltagerne var en enkel ”stein-saks-papir” duell. Slik fikk vi vinnere og tapere, der vinnerne mottok en dobbel så stor belønning som taperne. Videre i eksperimentet fikk deltagerne disponere belønningen fritt. Med dette ønsket vi å få halvparten av deltagerne til å oppleve en negativ følelse, og den andre halvparten til å oppleve en positiv følelse.
Oppgaven bygger på fagområdet ”behavioral finance”, der vi går nærmare inn på temaer som: Forventet nytteteori, prospektteorien, følelser og tidligere forskning rundt disposisjonseffekten. Videre i oppgaven presenterer vi eksperimentet og undersøker om resultatene samsvarer med teorien. Blant annet undersøker vi om disposisjonseffekten ble observert, og om følelser har en påvirkning på deltagerne i eksperimentet. Ved Mann-Whitney U-test, undersøker vi om det er signifikante forskjeller mellom de som opplevde kursøkning og de som opplevde kursnedgang. Videre testet vi om det var signifikante forskjeller mellom taperne og vinnerne av duellen. Til slutt testet vi sammenhengen mellom startduellen og kursendringene, for å få et bedre svar på hvordan det emosjonelle påvirker disposisjonseffekten.
Det viser seg at Mann-Whitney testen mellom de som opplever kursøkning og kursnedgang er signifikant på et 10 % nivå. På dette nivået har vi støtte for å si at vi observerte disposisjonseffekten i eksperimentet. For vinnerne og taperne er det derimot ikke signifikante forskjeller på 10 % nivå. Ut fra dette har vi ikke grunnlag for å si at vinnerne og tapernes følelser har en innvirkning på de videre investeringsvalgene. Det er heller ingen signifikante forskjeller mellom startduellen og kursendringene, og vi kan derfor ikke påvise hvor stor effekt følelsene faktisk har på disposisjonseffekten. Til tross for dette er det likevel mulig å se tendenser til at deltagerne ble påvirket av startduellen. Hvor stor rolle dette spilte for videre investeringer er det likevel vanskelig å gi et svar på. I første periode investerte taperne av duellen en større andel enn vinnerne. Flere av deltagerne mente også at de ble påvirket av duellen, og at de ville tatt et annet valg ved motsatt utfall. Selv om eksperimentet ikke gir signifikante forskjeller mellom følelser og investeringsvalg, tror vi at designet egner seg til videre forskning. Vi tror også at vi kunne oppnådd tydeligere resultater dersom forsøket hadde blitt utført på et større utvalg med en kontrollgruppe. Vi anbefaler videre forskning på innvirkningen følelser har på disposisjonseffekten. | no_NO |
