Brukererfaringer knyttet til anvendelse av tvang i psykisk helsevern

Abstract

Sintef Helse 2007 rapporterer en kraftig økning i bruk av mekaniske tvangsmidler og korttidsvirkende legemidler i Norge. Dette skjer på tross av sterke statlige føringer om økt brukermedvirkning og pålegg om å forsøke alle tilgjengelige frivillige løsninger før tvang anvendes. Mange pasienter og brukere av psykisk helsevern beskriver dette som belastende og krenkende. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med intervju av 5 brukere som har erfaringer med tvang i form av mekaniske tvangsmidler eller medisiner som tvangsmiddel i løpet av de siste 10 årene. Hensikten med studien er å styrke brukerstemmen ved å løfte fram brukernes erfaringskunnskap. Jeg har drøftet funnene i studien i lys av tidligere forskning, Focault sin teori om kunnskap og makt, tekster av Skjervheim og omsorgsteori ved Martinsen. Mine funn er at brukernes opplevelser er preget av systemets bruk av makt og pasientens nakenhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel, og retraumatisering ble beskrevet. Informantene erfarte at de i liten grad hadde medvirkning før eller under tvangsmiddelbruk. De beskrev både et behov for, og et ønske om å bidra med sine erfaringer etter bruk av tvangsmidler. Dette handlet både om å få bearbeide hendelsen for sin egen del, men også om å bidra med sine erfaringer for å øke kunnskapen hos personalet. Studien vil kunne bidra til økt kunnskap om brukeropplevelser knyttet til anvendelse av tvangsmidler. Slik kunnskap kan igjen bidra til holdningsendringer og økt evne og vilje hos helsepersonell til å finne alternative løsninger til tvang.