Hvordan er det å bo i lavterskel bofellesskap?

Abstract

Denne masteroppgaven har til hensikt å gi mer kunnskap om hvordan mennesker med en dobbeltdiagnose, som vil si personer med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, opplever det å bo i lavterskel bofellesskap for å få en bredere forståelse om hva som skal til får å skape en bedre hverdag for beboerne. Helsedirektoratet ga midler til kommunene gjennom Prosjekt bostedsløse (2001-2004) for å kunne gi flere mennesker, som var uten bolig, et hjem. I flere av byene ble tilskuddene brukt til å støtte eksisterende tiltak som også hadde mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger rettet mot personer med en dobbeldiagnose. I den forbindelse ble det iverksatt flere boligtilbud, blandt annet ble det opprettet lavterskel bofellesskap for bostedsløse mennesker med denne problematikken. Et av de forhold som er sjeldent studert er brukernes egne opplevelser og meninger om tilbud som er tilrettelagt for dem. Studiens problemstilling er: Hvordan opplever mennesker med dobbeltdiagnose å bo i lavterskel bofellesskap? Studien har et kvalitativt forskningsdesign og det ble gjennomført semistrukturert forskningsintervju av seks beboere i fire forskjellige bofellesskap. Resultatene fra studien indikerte tre hovedfunn. Det første funnet var at det i utgangspunktet er tilrettelagt for at beboerne skal få dekket sine mangelbehov, og det er grunnleggende behov som mat og husly, sikkerhet og trygghet og følelse av sosial tilhørlighet. Men beboerne benytter seg lite av det. Det andre funnet indikerer at det er tilrettelagt for brukermedvirkning, men beboerne har ikke en reell innflytelse på resultatet. Til sist indikerer funnene at det finnes en sammenheng mellom beboernes medvirkning og deltakelse ved aktiviteter i bofellesskapet. Beboerne får muligheten til å påvirke, men det viste seg å være vanskelig for beboerne å benytte seg av tilbudet.

Konklusjonen ble at beboerne trives i bofellesskapene da det er et bedre alternativ enn de hadde før de flyttet inn i leiligheten. Men tilbudene kan synes å være for generelle og det må rettes et større fokus på individet og dets behov før det kan fungere i fellesskapet.