"Hei så fin du er, vil du ha litt saft?"

Abstract

Masteroppgaven er en kvalitativ studie som har vært inspirert av en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Studiens empiri er barneansvarliges erfaringer av mestring i møte med barn og foreldre på et psykiatrisk sykehus. Barn som pårørende var tidligere en gruppe en ikke tok særlig hensyn til i psykiatriske akuttavdelinger. Regjeringen har pålagt spesialisthelsetjenesten å legge forholdene til rette for at barn av psykisk syke foreldre skal få tilbud om samtale med barneansvarlige for å forebygge sykdom hos disse barna. Informantene deltok i et pilotprosjekt hvor hensikten var kompetanseheving av helsepersonell , og temaet var barn som pårørende. Deres erfaringer ble formidlet til meg gjennom intervju. Resultatene i studien viste at det var en trend i psykisk helsevern mot en større forståelse av barnas behov. Et viktig resultat var at informantene var ildsjeler og hadde praktisert som barneansvarlige før lovbestemmelsene kom. Likevel opplevde de at pilotprosjektet ga dem økt kompetanse og personlig vekst. Informantene hevdet at det var viktig å ha et barneperspektiv hvor barnets erfaringer av foreldres sykdom ble satt i fokus. De var viktige kunnskapsformidlere i avdelingen når det gjaldt forståelsen av barnas situasjon. Likevel opplevde de at annet helsepersonell ikke hadde barnesamtaler på tross av opplæringen de hadde fått. Dermed var det svikt i barnefokusert arbeid når den barneansvarlige ikke var til stede. Dette vitner om at arbeidet enda ikke er tilstrekkelig forankret på alle avdelinger. Hensikten med studien er å gi nyttige innspill med overføringsverdi til barnefaglig arbeid i spesialisthelsetjenesten