| dc.description.abstract | Temaet i denne studien har vært medvirkning av tjenestemottaker i fødselsomsorgen. Formålet med studien har vært å få innsikt i hvordan forskjellige nasjonale styringsdokumenter legger til rette for at de fødende skal kunne medvirke i kvalitetsutviklingen inne fødselsomsorgen.
Oppgavens problemstilling er:
Hvordan kan tjenestemottakere medvirke i kvalitetsutviklingen innen fødselsomsorgen med utgangspunkt i nasjonale føringer for slikt arbeidet?
Problemstillingen blir utdypet i tre forskningsspørsmål:
1. Hvordan benyttes begreper på mottakere av helsehjelp i nasjonale føringer?
2. Hvilke muligheter angir de nasjonale føringene for tjenestemottaker i fødselsomsorgen til påvirkning av kvalitetsutviklingen av tjenestetilbudene?
3. Hvilke muligheter finnes det for forbedring av de nasjonale føringene for medvirkning fra tjenestemottakere i kvalitetsutviklingen av fødselsomsorgen?
Denne studien er en litteraturstudie utført ved bruk av dokumentanalyse. Utvalgsstrategien som er benyttet i denne undersøkelsen er snøballmetode. Dokumentet St. Meld. Nr. 12-En gledelig begivenhet ble anbefalt som utgangsdokument for studien av flere parter. Utvalget besto til slutt av 14 dokumenter. Utvalget består i generelle dokumenter for helsevesenet og spesielle dokumenter for fødselsomsorgen. Det er foretatt en innholdsanalyse av studiens data inspirert av Jacobsen (2005) som består av tre trinn; (1) Dannelse av kategorier, (2) Tilordning av enheter til kategorier og (3) Sammenbinding.
Det teoretiske rammeverket for denne oppgaven tar utgangspunkt i en pasientsentrert teori. Teorien bygger på tre hovedelementer. Et av elementene er å se individet og ikke bare sykdommen. Et annet element er å se personen som ekspert på eget liv og helse og derfor oppfordre til involvering, myndiggjøring og medvirkning. Et siste element i den pasientsentrerte teorien er å respektere tjenestemottakeren uansett sykdomsbilde (Leplege, Gzil, Gammelli, Lefeve, Pachoud, Ville, 2007). I tillegg bygger oppgaven på teori knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling bygget på Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenestene sin metodikk (Kunnskapssenteret, s.a.a).
I de forskjellige dokumentene kommer det frem at det benyttes forskjellige begreper på tjenestemottaker. ”Pasient” og ”bruker” er de begrepene som benyttes mest. De benyttes noe om hverandre, men det kan virke som dokumentene velger et begrep og holder seg til dette. Begrep som ”kvinne” og ”fødende” benyttes også, disse begrepene benyttes oftest i dokumentene som er spesifikt dannet for fødselsomsorgen. Begrepet ”bruker” dekker i noen tilfeller også ”pårørende” eller ”familie”, mens andre dokumenter beskriver disse som en ressurs for tjenestemottakeren. Uansett hvilke begrep som benyttelse er det ikke noe tydelig mønster i de forskjellige dokumentene knyttet til rollene de forskjellige begrepene gir, og om de gir en aktiv deltagelse eller ikke.
Kvalitetsbegrepet benyttes i alle dokumentene med stor hyppighet, men det er ikke alle dokumentene som definerer begrepet. …Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring kommer med operasjonaliseringen:
• at de er virkningsfulle og da fører til helsegevinst,
• at de er trygge og sikre og dermed unngår at uheldige hendelser utvikles,
• at brukere involveres og gis innflytelsesmulighet,
• at de oppleves samordnende og preges av kontinuitet,
• at de utnytter tilgjengelige ressurser effektivt
• at de er rettferdige
Dokumentene Kvalitetskrav til fødselsomsorgen, Utviklingsstrategi for jordmortjenesten, …Og bedre skal det bli! Rapport fra Kunnskapssenteret, Hvordan kommer vi fra visjon til handling? …Og bedre skal det bli! og …Og bedre skal det bli! Styrk brukeren benytter også denne operasjonalisering av kvalitetsbegrepet. Dette kan tyde på at det beveges mot en felles definisjon på kvalitet i helsevesenets kvalitetsutvikling.
Medvirkningsformene som er foreslått i dokumentene dekker både individ - og systemnivå. Ut over dette kan en ut fra de forskjellige måtene for medvirkning som benyttes dele dem i to grupper; direkte og indirekte medvirkning. Direkte medvirkning innebærer metodene der medvirkning der kvinnen selv medvirker direkte i utviklingsprosessen. På individnivå kan medvirkningsmulighetene gi reell involvering. Indirekte metoder er de metoder der en representant opptrer på den fødendes vegne. Beste medvirkningsmulighet er gjennom arbeidsgrupper. Forbedringsmuligheter som er synlige gjennom teorien er bedre benyttelse av IKT- verktøy, i tinnhenting av erfaringer, og benyttelse av kvinner som partnere i utvikling av tjenestetilbud. | no_NO |
