Om hjelpekunsten : En kvalitativ studie om demens og brukermedvirkning

Abstract

Tjenestedesign handler om å utforme bedre tjenester gjennom kreative løsninger, forbedring og nyskapning i følge Nasjonal helse- og omsorgsplan. Dette skal gjøres ved å sette pasientens opplevelser og behov i sentrum, der målet er å skape tjenester som henger sammen. Myndighetenes lover, føringer og mål for brukemedvirkning innen demensomsorgen medfører en endring i hvordan helsevesenet skal og bør møte pasient og pårørende, det har også betydning for hvordan omsorgstilbud innen demensomsorgen blir utformet. Hensikten med studien er å undersøke hvordan helsepersonell erfarer at personer med demens, og deres pårørende har innvirkning på utformingen, og kvaliteten i demensomsorgen, og om de medvirker i omsorgstilbudet de mottar. Hensikten knyttes også til hvordan denne pasientgruppens stemme kan bli tydeligere. Forskningsmetoden i studien er en kvalitativ tilnærming med forskningsintervju som verktøy. Det er gjennomført åtte individuelle intervju av et tverrfaglig nøkkelpersonell i demensomsorgen. I møtet mellom informanter og forsker ble det brukt intervjuguide, og diktafon, data ble videre transkribert og analysert. Funn i studien viser at personer med demens og deres pårørende har liten innvirkning på utforming og kvalitet i demensomsorgen, og liten mulighet for medvirkning i omsorgstilbudet de mottar, når omsorgstilbudet ikke er spesielt tilrettelagt for personer med demens. Dette relateres i studien til faktorer, og miljø som gjør slikt samarbeid vanskelig. Konklusjonen i studien viser at brukermedvirkning har en sentral plass i møtet mellom helsepersonell, pasient og pårørende i omsorgstilbud tilrettelagt for personer med demens. Her skaper brukermedvirkning et miljø som tilrettelegger for individualisering, ut fra pasient og pårørendes behov og ønsker. Funn viser at rammefaktorer, og verdigrunnlag i helsevesenet ikke samsvarer med myndighetenes- eller helsepersonells målsetninger for demensomsorgen, og fører til stor avstand mellom teori og praksis. Funn viser et omsorgstilbud der det ikke er rom for helsepersonells faglige skjønn eller pasient og pårørendes stemme, dette gir et lite handlingsrom. Helsepersonell uttrykker at det er vanskelig å snakke om brukermedvirkning i demensomsorgen. Studien konkluderer også med at for at personer med demens og deres pårørende skal kunne få en klar stemme i møte med helsepersonell, må helsepersonell skape et miljø for brukermedvirkning. Dette forutsetter at helsepersonell har tilstrekkelig materiell og rammevilkår, og en fungerende organisasjon, som grunnlag for hjelpekunsten.