| dc.description.abstract | En undersøkelse gjort av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress viser at lærere, førskolelærere og andre profesjonsutdanninger får lite eller ingen undervisning om vold mot barn. På bakgrunn av blant annet denne undersøkelsen har Regjeringen laget en handlingsplan inneholdende 50 tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner. På bakgrunn av det ovenstående formulerte jeg denne problemstillingen: Oppfyller den Norske stat sin menneskerettslige ansvarsforpliktelse gitt i artikkel 19 i Barnekonvensjonen når det ikke er obligatorisk undervisning om vold mot barn i profesjonsutdanninger der en etter endt utdanning skal arbeide med barn og ungdom? Hensikten med studien er å styrke muligheten for at flest mulig av de barna som opplever alvorlige relasjonstraumer kan bli oppdaget så tidlig som mulig, slik at de gis mulighet for hjelp i rett tid, for å få best mulig anledning til å vokse og utvikle sitt potensiale, og for å redusere omfanget av senskader. Metodene som er brukt er litteraturstudie, teksttolkning, hermeneutikk, og etisk analyse hvor jeg argumenterer normativt. Jeg viser også til hvordan pasienter ofte når de kommer i kontakt med hjelpeapparatet på grunn av senskader som følge av vold i nære relasjoner i oppveksten, blir utsatt for feilbehandling. Her anvender jeg teori om menneskesyn, spesielt menneskesynet som ligger til grunn for den biomedisinske sykdomsmodellen, samt teori om barnets moralske utvikling, i analysen. Resultatet jeg har kommet frem til er at tiltakene i forhold til undervisningen i profesjonsutdanninger som vil komme i kontakt med barn og ungdom i sin yrkesutøvelse er utilstrekkelig. Jeg konkluderer med at det i forskriftene til profesjonsutdanninger der studentene etter endt utdanning, når de i sin yrkesutøvelse vil komme til å arbeide direkte med barn, bør inkluderes identifiseringskompetanse som forutsetning for å kunne fange opp barn utsatt for vold i nære relasjoner, og som en forutsetning for videre tiltak. Videre konkluderer jeg med at alle profesjonutdanninger der studentene på ulike vis vil komme i kontakt med barn i sitt yrke, bør få obligatorisk undervisning om vold mot barn og at behandlingskompetanse og nettverkskompetanse bør inngå i undervisningen. Før dette er skjedd, er min konklusjon med utgangspunkt i problemstillingen, at Staten ikke oppfyller sin menneskerettslige ansvarsforpliktelse gitt i artikkel 19 fullt ut. | no_NO |
