Sykepleierelasjon og behandling til pasienter med anoreksi

Abstract

Mål: Hensikten med prosjektet var å frembringe ny kunnskap om sykepleierpasientrelasjonens og behandlingsmetodens betydning for omsorgskvaliteten hos voksne med anoreksi. Prosjektet tok utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever kvinner som har vært i behandling for anoreksi at sykepleier-pasientrelasjonen og behandlingsmetoden påvirker omsorgskvaliteten? Metode: En hermeneutisk tilnærming ble brukt og data ble innsamlet ved bruk av kvalitativ metode med dybdeintervju. 5 informanter i alderen 22 til 57 år ble intervjuet om deres erfaringer ved innleggelse for behandling av anoreksi. Manifest innholdsanalyse ble anvendt for å få frem meningsinnholdet i dataene. Funn: Hovedtemaet som kom frem avspeilet innholdet i materialet: Å veksle mellom ulike omsorgsrelasjoner når en er innlagt for anoreksi i psykiatrisk avdeling. Temaer som utdypet hovedtemaet var: Å være avhengig av en god omsorgskvalitet. Å forholde seg til sykepleiernes individualitet. Å veksle mellom egne følelser i relasjonen. Konklusjon: Sykepleier- pasientrelasjonen og faglig kunnskap har avgjørende betydning for omsorgskvaliteten. En strukturert behandlingsmetode oppleves å ha god effekt, men den er avhengig av at det er etablert en trygg relasjon. En god relasjon påvirkes ikke negativt av en strukturert behandlingsmetode. Implikasjoner for praksis: Spesialutdanning relatert til pasientgruppen bør prioriteres. Kunnskap om relasjonens betydning og hvordan en bruker behandlingsmetoden er viktig for å fremme omsorgskvaliteten. Utvikling av en sykepleiefaglig intervensjon med en hermeneutisk tilnærming vil kunne være et godt redskap i behandlingen. Intervensjonen vil kunne legge til rette for å møte anoreksipasienten i hennes livsverden og etablere en trygg relasjon. Fremtidig forskning bør også vurdere relasjonens primære betydning i evalueringen av behandlingsmetoder relatert til anoreksipasienter.