Kognitiv miljøterapi: miljøterapeuters erfaring

Abstract

Kognitiv miljøterapi kjennetegnes ved at det er en strukturert, problemorientert og psykoedukativ behandlingsform. Det er en kortvarig terapiform som tar sikte på at pasienten skal tilegne seg verktøy som kan brukes etter utskrivelse. Miljøterapien har utviklet seg de siste tiårene, behandlingstiden ved institusjonene er kortere, og miljøterapien har utviklet seg til å bli mer individrettet. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hva miljøterapeuter som jobber med kognitiv miljøterapi erfarer er fordelene og ulempene med en denne type tilnærming, samt hvordan de opplever støtte og interesse fra deres kollegaer og ledere. Dette er en kvalitativ studie, hvor 7 miljøterapeuter har blitt intervjuet. Alle informantene har deltatt i e-post intervju, og det er i tillegg foretatt dybdeintervju med 2 av informantene. Studien viser at det oppleves mange fordeler med kognitiv miljøterapi, for eksempel er teknikkene lett forståelige av både personal og pasient. Man utvikler et godt samarbeid mellom pasient og miljøterapeut, og pasientene får et verktøy de kan bruke etter utskrivelse. Det viser seg at det er vanskelig å drive rendyrket kognitiv miljøterapi, da aksept av metode kreves av hele personalgruppen og økonomi spiller inn. Det viser seg også at kognitiv terapi ikke blir benyttet ved visse diagnoser, dette synes å skyldes både at det er lite kjennskap til noen av de kognitive modellene og at noen pasientgrupper oppleves vanskelig å jobbe kognitiv med. Spørsmålet er om dette skyldes mangel på kunnskap om modellene, eller om noen diagnoser profiterer dårligere på kognitiv terapi.