Ulike tilnærminger til livsforlengende behandling, en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Beslutningsprosesser i forbindelse med livsforlengende behandling skal bygge på en medisinsk og helsefaglig vurdering som er til pasientens beste, og som er i samsvar med pasientens egne ønsker. Det er en naturlig konsekvens at døden skjer som følge av en alvorlig sykdom eller høy alder. Gjennom min praksis som intensivsykepleier har jeg gjort meg noen refleksjoner rundt spørsmålet om livsforlengende behandling og pasientens medbestemmelsesrett.

Nasjonale føringer som går på god kvalitet og trygge tjenester i helsevesenet, er verdier som samfunnet ønsker skal ha betydning i det norske helsevesenet. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer der pasienten står i fokus og kan bruke sin medbestemmelsesrett. Helsepersonell har plikt til å gi råd og veiledning, formidle kunnskap om hvilke alternativer som er tilgjengelige, hvordan disse alternativene vil virke og mulige konsekvenser av dem. I kjølvannet av den medisinske utviklingen har det tvunget seg frem en viktig diskusjon om når det er riktig å sette i gang en medisinsk behandling, og når det er riktig å avslutte behandlingen fordi den ikke lengre har ønskelig effekt.

Formål: Formålet med studien er å kartlegge systemer som kvalitetssikrer beslutningsprosesser knyttet til det å sette i gang, eller å avslutte, livsforlengende behandling i to kirurgiske avdelinger. Får pasienten tatt i bruk sin medbestemmelsesrett i avgjørelsen som går på beslutningsprosesser?

Metode: Dette er en kvalitativ studie med eksplorativt design. Det er gjennomført fokusgruppe intervju med til sammen 16 sykepleiere fordelt på fire fokusgrupper og dybdeintervju med fire kirurger. Fokusgruppeintervjuene ble analysert og strukturert med inspirasjon fra Graneheim & Lundmans (2004) kvalitative innholdsanalyse. Tekstene fra de transkriberte intervjuene ble delt inn i meningsenheter, kondensert meningsenhet, sub-tema og tema. Utfra analysen kom jeg frem til to tema som igjen ble delt inn i sub- tema. Funnene ble diskutert i forhold til teori og aktuell tidligere forskning.

Funn: Innføringen av MIT som system har ikke gitt økt fokus eller avklaring i forhold til beslutningsprosesser. Sykepleiere og leger har ulik tilnærming til spørsmålet om hvilket tidspunkt en skal inkludere pasienten i samtalen som angår beslutninger om livsforlengende behandling. Organisasjonen har et system for en avklarende innkomstsamtale, men det er uklart når, hvem og hvordan dette blir gjennomført og hvor en refererer til denne samtalen.

Konklusjon: Det er viktig at helsepersonell samarbeider på tvers av profesjonene. Helsepersonell trenger en felles arena der de kan ta beslutninger sammen som profesjon og sammen med pasienter og eventuelt de pårørende. Det er et behov for en økt bevisstgjøring av pasienters medvirkning i beslutningsprosesser omkring sin egen sykdom og prognose.

Nøkkelord: Beslutningsprosesser (Decision making), Behandlingsinnskrenkning (Treatment limitation), Rapid Response Team, Brukermedvirkning (Empowerment), Shared decision making, Learning organisation og Livsforlengende behandling (Life-prolonging)