Å leve med tilbakevendende atrieflimmer: en kvalitativ studie med fokus på pasientenes opplevelse av kontroll i eget hverdagsliv

Abstract

Målet med denne studien var å undersøke hvordan det å leve med tilbakevendende atrieflimmer påvirker pasientenes opplevelse av kontroll over eget hverdagsliv. Dette inkluderer også å identifisere faktorer som påvirker opplevelsen av kontroll. Det er forventet en drastisk økning av antall pasienter med atrieflimmer de kommende tiårene. Økningen kan kreve at det vil stilles andre krav til både behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Dette vil utfordre og legge press på helsetjenesten. Til tross for at pasienter med atrieflimmer utgjør en etter hvert voksende pasientgruppe synes den kvalitative forskningen omkring denne gruppen fremdeles å være sparsom. Det vil derfor være hensiktsmessig å forske grundigere på problemstillinger knyttet til pasienter med atrieflimmer. Denne studien har en kvalitativ tilnærming og fokuset var rettet mot informantenes livsverden. Jeg benyttet semistrukturerte intervju for å innhente data, og dataene ble analysert ved hjelp systematisk tekstkondensering. Utvalget besto av 9 informanter som alle hadde levd med tilbakevendende atrieflimmer over lengre tid. Resultatene indikerer at pasientene opplever at sykdommen fører til nedsatt kontroll i hverdagen. Hverdagen beskrives som uforutsigbar og uviss, og pasientene har tatt i bruk ulike emosjonsbaserte strategier for å håndtere dagliglivet. Oppfølgingen fra helsevesenet er utilstrekkelig, og det synes å være et gap mellom den oppfølgingen pasientene trenger og den de faktisk mottar. Funnene indikerer at det vil være hensiktsmessig å ivareta pasientenes psykiske og emosjonelle behov, og ikke bare de fysiske behovene knyttet til sykdommen. Oppfølgingen av pasientene bør inkludere ulike former for sosial støtte, i tillegg til konkret og forståelig informasjon om sykdommen og konsekvensene av den.