Valutaunion og handel - et nærblikk på Østerrike og eurosonen

Abstract

Noe av motivasjonen bak introduseringen av euroen var de antatte positive effektene en felles valuta ville ha på handel. En rekke studier har utforsket dette forholdet, og de aller fleste finner bevis for at euroen har hatt en generell og positiv effekt. Samtidig har bare noen få studier sett på euroeffekten hos de enkelte medlemslandene. Allikevel er de er samstemte og kan vise til at variasjonen mellom landene er stor. Hensikten med denne utredningen er å utvide den eksisterende forskningen på landspesifikke euroeffekter og vise at handelseffekter kan variere innad i en valutaunion. I denne oppgaven undersøkes derfor effekten av Den økonomiske og monetære union (ØMU) på Østerrikes eksport til eurosonen i konteksten av en modifisert gravitasjonsmodell. Ved bruk av paneldata over Østerrikes eksport til 35 europeiske land i perioden 1993-2012 estimeres modellen med både faste effekter og tilfeldige effekter. I tillegg til å se på BNP-nivået hos de ulike landene og avstanden mellom dem, inkluderes også andre forklaringsvariabler som kontrollerer for handelsbarrierer, blant annet felles grense, språklig identitet og økonomisk samarbeid. Til å utføre analysen brukes statistikkprogrammet STATA. Resultatene foreslår at ØMU har ført til en nedgang i Østerrikes eksport til eurosonen. Euroeffekten for Østerrike ble funnet til å være negativ og signifikant med en effekt på - 22,48 %. Dette er funn som kan være med på å gjøre eurosonen mindre attraktiv og er særlig relevant i eurodebatten for Storbritannia, Danmark og Sverige, som ennå ikke at tatt en avgjørelse om innføring av euro som sin nye nasjonale valuta.