Institusjonell analyse: Fotball som investering

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett hvordan investorer kan få avkastning på investert kapital, samtidig som norske toppklubber oppnår sportslig og økonomisk suksess. Oppgaven har vist at klubbene i norsk toppfotball er kollektiv irrasjonelle og at dette fører til økomiske problemer i norsk toppfotball. De klubbene som er villig til å satse på høye spillerlønninger og bedre spillere, har større muligheter for å oppnå sportslig suksess og økte inntekter. Dette gir sterke incentiver for å vinnmaksimere og ta høy risiko. Denne risikoen innebærer konsekvenser for både klubb og investor dersom satsningen mislykkes. Når de sportslige resultatene uteblir risikerer man å få lavere inntekter og økonomiske utfordringer. For de klubbene som lykkes gir den sportslige suksessen muligheten for å nå nye sportslige mål. Det gir et ønske om nye spillerinvesteringer og dermed økte lønnskostnader. Dette gjør at det er vanskelig for klubber å genere noen form for fortjeneste, både for de klubbene som lykkes og de som ikke lykkes. Da er det også naturlig at investoren ikke oppnår avkastning på investert kapital.

For at klubbene og investorene skal få økonomisk suksess vil det være nødvendig med strengere regulering av norsk toppfotball. Dette bør komme på initiativ fra NFF gjennom strengere krav i lisensordningen. Ved å vektlegge drift i større grad enn det vektlegges i dag har man mulighet til å oppnå dette. En måte å gjøre dette på er å regulere klubbene til å drive i økonomisk balanse, samtidig som en stiller strenge krav til likviditet og egenkapital. Det vil øke investors mulighet for avkastning på investert kapital.