Ansvarsgjennombrudd i norsk rett

Abstract

Aksjonærenes ansvarsbegrensning er et grunnleggende prinsipp i aksjeretten og gjør det mulig å realisere risikofylt virksomhet samt stimulerer til økt vekst av nyetablering i næringslivet. En regel om ansvarsgjennombrudd vil tilsidesette aksjonærenes ansvarsfrihet til fordel for kreditor og nettopp dette gjør problemstillingen om innføring av rettsregelen så spennende. Juridisk teori, forarbeider og rettspraksis har ikke avklart ansvarsgjennombrudds rettstilstand i norsk rett. Spørsmål som er knyttet til problemstillingen er hvorvidt et behov for aksjonæransvar på objektivt grunnlag foreligger og om rettsregelen eksisterer i norsk rett. Rettsregelens eksistens i internasjonal selskapsrett bestrides ikke og det fremgår av teori og forarbeider at rettsregelens vurdering i norsk rett er inspirert av utenlandsk rett. Det er argumentert med at gjeldende rett på området ikke samsvarer med samfunnsutviklingen i dag, som taler for at et behov for utvikling av selskapsretten. Veletablerte ansvarsgrunnlag i gjeldende rett forutsetter subjektiv skyld og regulerer dermed ikke aksjonæransvar på objektivt grunnlag. Ansvarsgjennombrudd er imidlertid flere ganger anført som rettsgrunnlag for domstolene. I Kongeparken-dommen oppstiller Høyesterett har konkrete vilkår ansvarsgjennombrudd bygger på og i Norske Fina-dommen ilegges eier ansvar etter rettsregelen. Videre i Hempel-dommen prosederes det i realiteten på ansvarsgjennombrudd til tross for at Høyesterett konkluderer med ansvar etter forurensningsloven. Høyesteretts gjentakende grundige vurdering av rettsregelen må tolkes som om ansvarsgjennombrudd eksisterer i norsk rett. Vurderingen som følger av norsk rett om ansvarsgjennombrudd synes å være inspirert og hentet av utenlandsk rett som har innført og anvender rettsregelen. I innflytelsesrike land som England, USA og Kina har rettsregelen fått stor tilslutning. Inntrykket er at gjennomskjæringsmuligheten av aksjonæransvaret ikke å ha skapt bemerkelsesverdig usikkerhet i landenes rettssikkerhet eller bremset veksten på nyetableringer. Det må derfor tolkes som at økt kreditorvern som følger av rettsregelen ikke rokker ved landenes rettsikkerhet og vil dermed heller ikke gjøre det med norsk rettssikkerhet. Ett av hovedhensyne bak aksjeretten er kreditorvernet og ansvarsgjennombrudd vil helt klart bidra til økt vern for kreditor. Med klare rammer og innhold i rettsregelen vil det kunne forbygge mot vilkårlig rettsanvendelse. Dermed forebygge usikkerhet for aksjonærene i forhold til ansvarsfriheten som følger av selskapsformen. Med hensyn til økt nyetableringer i næringslivet og samfunnsutviklingen konkluderes det med at det foreligger et behov for samt at ansvarsgjennombrudd eksisterer i norsk rett.