"Vi er enda i startgropen" - en kvalitativ studie av helsepersonells tanker og erfaringer med lovbestemmelsen for barn som pårørende i psykisk helsevern.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: I januar 2010 ble det gjort endring i norsk lovverk som plikter helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende. Lovendringen ble tilføyd i helsepersonelloven, gjennom paragraf 10a: ”Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende”. Lovendringen tydeliggjør at hvor en tidligere har hatt et individfokusert perspektiv i helsehjelpen, skal nå også barneperspektivet tas med. Bakgrunnen for lovbestemmelsen er en erkjennelse av at barn som pårørende er en gruppe som tidligere er blitt oversett. Studien vil belyse helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende i psykisk helsevern. Tidligere forskning viser at det finnes barrierer for helsepersonells ivaretakelse av disse barna. Barrierene viser seg blant annet gjennom mangelfulle rutiner og helsepersonells manglende erfaring og kompetanse. Problemstilling: Med problemstillingen hvilke tanker og erfaringer har helsepersonell innefor psykisk helsevern med lovbestemmelsen for barn som pårørende? er studiens hensikt å få en dypere forståelse av helsepersonells tanker og erfaringer med hvordan lovbestemmelsen utøves i praksis. Videre hvilke tanker og erfaringer helsepersonell har med at lovbestemmelse § 10a kan være et bidrag til å fremme barneperspektivet i psykisk helsevern. Metode: Studien er kvalitativ, inspirert av fenomenologi og hermeneutikk. Fokusgrupper er anvendt som metode for datainnsamling. Til sammen 7 informanter, fordelt på to fokusgrupper deltok i studien. Utvalget er helsepersonell ansatt i psykisk helsevern. I analysen er benyttet kvalitativ innholdsanalyse, i tråd Graneheim og Lundmans (2004) retningslinjer. Resultater: Erfaringene fra helsepersonell i denne studien er at det alltid blir avklart om pasienter har barn. Videre erfares det manglende rutiner for en utvidet kartlegging og dokumentasjon av barna. Selv om det ikke er klare rutiner for samtaler med pasientene angående barnas oppfølgingsbehov, blir dette gjennomført i de fleste tilfeller. Gjennomføring av samtaler med barn blir i de fleste tilfelle lagt til barneansvarlig personell. Dette på grunn av øvrige helsepersonells manglende kompetanse. Til tross for at lovbestemmelsen har gitt helsepersonell økt bevissthet for barn som pårørende, kan det likevel se ut til at det er individfokuset som preger praksisen i psykisk helsevern. Nøkkelord: Barn som pårørende, foreldre med psykisk lidelse, lovbestemmelse, barneperspektiv, helsepersonell, psykisk helsevern