dc.contributor.author | Sandvik, Tina | |
dc.date.accessioned | 2014-10-17T09:09:09Z | |
dc.date.available | 2014-10-17T09:09:09Z | |
dc.date.issued | 2014-05-30 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/224069 | |
dc.description | Master's thesis in Health and social sciences | nb_NO |
dc.description.abstract | Spesialisthelsetjenesten er en viktig arena for å fange opp alkoholproblemer hos befolkningen. Sykehusene skal øke innsatsen for tidligere oppdagelse av rusproblem, tilby intervensjoner og øke kunnskapen hos sykehusansatte. Med utgangspunkt i dette ønsket denne studien å få kunnskap om hvordan Stavanger Universitetssjukehus identifiserer alkoholrelaterte helseproblemer blant pasienter. Studien fokuserte på identifikasjon av skjult alkoholmisbruk blant pasienter på somatisk sykehusavdeling.
Denne studien er en kvalitativ casestudie. Identifikasjonsprosessen ble undersøkt ved hjelp av fem pasientforløp, fra fem forskjellige avdelinger. Helsepersonell som var involvert i identifikasjonsprosessen ble intervjuet.
Resultatene tyder på at Stavanger Universitetssjukehus bruker pragmatiske metoder for å identifisere pasienter med skjult alkoholmisbruk. Helsepersonell bruker profesjonell kunnskap og egne observasjonsevner for å identifisere pasienter med skjult alkoholmisbruk. Det er pasientenes diagnoser, symptomer, medisinske parametre og atferd som utløste den første bekymringen for mulig alkoholmisbruk. Identifikasjonsprosessen kan beskrives i fem faser: første observasjon, refleksjon, samtale med pasienten, henvisningen og ruskonsulenten. Ordvalg hos helsepersonell tyder på at helsepersonell stigmatiserer pasienter med alkoholmisbruk. Stigmatiseringen kan føre til at møte mellom pasient og helsepersonell blir utfordrende og vanskelig. Resultatene tyder på at sykepleiere syns samtalen om alkohol er vanskelig og at de overlater samtalene til legene.
Undervisning om alkoholrelaterte helseproblemer og stigma kan gi økt kunnskap og trygghet i hvordan oppdage og snakke med pasienter med skjult alkoholmisbruk. Mer fokus på hva stigmatisering er og hvordan dette kommer til uttrykk hos helsepersonell og pasienten, og møte mellom dem, kan bidra til bedre forståelse og redusere stigmatiseringen. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IH/2014; | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | helse- og sosialfag | nb_NO |
dc.subject | sykehus | nb_NO |
dc.subject | intervensjon | nb_NO |
dc.subject | identifisering | nb_NO |
dc.subject | helsepersonell | nb_NO |
dc.subject | pragmatic case finding | nb_NO |
dc.subject | stigma | nb_NO |
dc.subject | alkoholmisbruk | nb_NO |
dc.subject | rusproblem | nb_NO |
dc.title | Pragmatic case finding som metode for identifisering av alkoholmisbruk hos sykehuspasienter. "Jeg følte det var noe som ikke stemte" | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | nb_NO |