"Det er oss og kongen" - en kvalitativ studie om brukermedvirkning og psykisk helse i fengsel

Abstract

Når man dømmes til straff i Norge er det selve frihetsberøvelsen som er straffen, noe som innebærer at innsatte har samme rettigheter som samfunnets øvrige borgere. I et lukket fengsel må imidlertid alltid hensynet til sikkerheten veie tyngst. Samtidig skal en rehabilitere mennesker som gjerne allerede sliter med dårlig helse og andre levekårsproblemer til et lovlydig liv. Brukermedvirkning fremstår som en viktig del av rehabiliteringstradisjonen. Hensikten med studien var å undersøke hvordan innsatte i lukket fengsel opplever at de får medvirkning/innflytelse i beslutninger som gjelder deres egen hverdag, og om denne opplevelsen har betydning for deres psykiske helse. Forskningsmetoden som ble benyttet var en kvalitativ tilnærming med et semistrukturert forskningsintervju som verktøy. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer med innsatte fra to forskjellige lukkede fengsel. Informantene fikk utdelt informasjonsbrev med samtykkeerklæring. Intervjuene ble tatt opp elektronisk og data ble transkribert og analysert med en hermeneutiskfenomenologisk tilnærming. Funnene viste at hvordan informantene ble møtt av ansatte var sentral for opplevelsen av medvirkning. Studien viste videre at informantenes opplevelser av manglende medvirkning, hadde negativ innvirkning på deres psykiske helse. De innsatte beskrev mange vonde følelser og manglende arenaer for å håndtere disse følelsene, som ledet til fremmedgjøring fra eget følelsesliv. De opplevde videre manglende kontroll over eget liv og begrensede muligheter til å kunne bygge opp selvtilliten. Konklusjonen er at medvirkningen informantene beskrev fremstår som for liten til at den for de fleste opplevedes som særlig betydningsfull. Selv om materialet var lite, blir funnene ansett å være såpass entydige at det er grunnlag for refleksjon rundt muligheten for å forbedre praksis. Et tiltak som det ene fengselet hadde iverksatt og som studiens funn tydet på gav muligheter for reell medvirkning, var kontaktutvalg. Dette kan ses på som at det er mulig også i fengsel å få til arenaer for medvirkning. Det trenger heller ikke være kostnadskrevende å få til større grad av medvirkning, en endring i tankesettet omkring fengselssystemet synes imidlertid nødvendig. Fokus må i større grad rettes mot dialog og selvforvaltning.