Personalets erfaringer med brukerstyrt plass på DPS

Abstract

Målet med denne studien var å beskrive personalets erfaringer med å jobbe ved en psykiatrisk avdeling som anvender brukerstyrte plasser som behandlingsform. For å nå dette målet ble to forskningsspørsmål formulert: Hvordan erfarer personalet at brukerstyrte plasser har betydning for pasientene i deres bedringsprosess? Hvordan erfarer personalet samarbeidet mellom DPS, pårørende, fastlege, kommune og øvrige samarbeid rundt pasienter med BSP? Det ble benyttet et kvalitativt deskriptivt design for å svare på disse forskningsspørsmålene. I studien ble det gjennomført seks individuelle intervjuer og disse ble transkribert i etterkant av intervjuene. Analysen som ble benyttet er inspirert av Kvale og Brinkmann (2009) sin sekstrinns analyseprosess, samt systematisk tekstkondensering som er inspirert av Giorgi (1985) og videreutviklet av Malterud (2009). Hovedtemaet i denne studien ble dannet i analyseprosessen og var sentrert rundt personalets erfaring med brukerstyrt plass i det daglige. Temaene som senere kom frem i analyseprosessen var hvilke positive sider som oppleves med brukerstyrt plass, utfordringer med brukerstyrt plass og samarbeid rundt brukerstyrt plass i det daglige. Det kom også frem undertema til disse temaene som blant annet var ansvarliggjøring av pasienten, avvisning og samarbeid med fastlege, kommune, pårørende og øvrige samarbeid. I drøftingen ble disse temaene og undertemaene diskutert i lys av teoretiske rammeverk som recovery og brukermedvirkning for å svare på forskningsspørsmålene i studien. Konklusjonen i denne studien er at personalet erfarer både positive sider og utfordringer rundt brukerstyrte plasser og personalet hadde delte meninger når det kom til samarbeidene som nevnt tidligere rundt disse pasientene. Den største betydningen, slik jeg tolker informantene, var at brukerstyrte plasser er viktig for pasientene i deres tilfriskningsprosess da de vet at det er et tilbud om de trenger det. Det er et tilbud om ro, omsorg og rutiner. Dette er noe som er i tråd med den tidligere forskningen rundt brukerstyrte plasser, som for eksempel Heskestad og Tytlandsvik (2008), Hanneborg og Ruud (2011) og Sollied og Måsø Helland (2010). Om samarbeidet rundt pasienter med brukerstyrte plasser konkluderer studien med at pasientene som har tjenester ute i kommunen, botilbud med bemanning eller pårørende som kan hjelpe dem i å ta kontakt med DPS-et for en innleggelse, muligens har en fordel i at de har støttespillere rundt seg som kan hjelpe de med å vurdere deres sykdomsbilde og dets utvikling. Informantene beskrev at mange av pasientene med brukerstyrt plass aldri benyttet seg av plassen. For noen kan det kanskje være tryggheten av å vite at det er en plass for dem hvis de trenger det. Det kan muligens også være at de ikke klarer å benytte seg av tilbudet, muligens fordi de ikke har noen å støtte seg på, eller til å hjelpe de med å benytte seg av BSP når de trenger det. Informantene mente at de forskjellige samarbeidene de hadde erfaring med rundt BSP fungerte godt.