Å være fullstendig utkjørt

Abstract

Blant befolkningen i Norge er søvnproblemer et stadig økende helseproblem. Det rammer både barn, voksne og eldre. Obstruktiv søvnapne er vanligst og mest kjent som årsak til søvnforstyrrelse, og i denne studien ble det fokusert på dette syndromet. Hensikten med studien var å få en dypere innsikt i og ny kunnskap om hvordan det er å leve med syndromet obstruktiv søvnapne for bedre å kunne tilpasse helsetilbudene til deres behov. Det var ønskelig å se hvordan obstruktiv søvnapnesyndrom påvirket dagliglivet og hvordan møtet med helsevesenet opplevdes. Den teoretiske tilnærmingen er basert på ulike syn på helse og sykdom med vekt på Antonovskys salutogene modell for helse og den helhetlige helsemodell hvor sykepleie har sitt fokus. Denne kvalitative studien ble gjennomført med ni semi-strukturerte intervju hvor en overordnet intervjuguide var utgangspunktet for intervjuet. Totalt åtte menn og en kvinne med diagnostisert obstruktiv søvnapnesyndrom ble intervjuet. Alle informantene ble hentet fra poliklinikken hvor jeg arbeider og ble intervjuet på poliklinikken. Ved hjelp av Graneheim & Lundman sin kvalitative innholdsanalyse, ble det funnet et hovedtema ”Å være fullstendig utkjørt” og de fire sub-tema ”manglende energi”, ”utilstrekkelighet”, ”usikkerhet” og ”lang ventetid uten innhold”. Dette ble funnet ved å se på det latente og det manifeste innholdet i analysen. Fokuset ble spesielt rettet mot det latente innholdet i intervjuene. Funn i studien fortalte at å leve med obstruktiv søvnapnesyndrom virker inn på dagliglivet. Helsepersonell kan bidra til å bedre hverdagen ved at personer med obstruktiv søvnapnesyndrom får kunnskap om egen sykdom og ved å korte ned ventetiden og fylle den med noe meningsfullt.