Implications of cost-reduction in upper secondary education, and their correspondence with New Public Management.

Abstract

Oppgaven omhandler hvordan tiltak i de videregående skolene i Rogaland i forhold til økonomistyring kan beskrives ved elementer i New Public Management (NPM). Kutt i tildelingene til skolene begrenser det økonomiske handlingsrommet for rektor. Opplæringen er lovregulert og gir elever og foresatte, samt ansatte, ulike rettigheter som må ivaretas også når de økonomiske rammene blir mindre. Det er derfor interessant å se på hvordan skolene løser denne utfordringen. Siden 85% av skolenes budsjett er lønnsmidler, er det der det er størst potensial for kutt. Over tid har skolene i Rogaland tatt kutt på områder som ikke er ”elevkritiske”, men når det nå skal kuttes ytterligere, må skolene ta andre grep. Her har jeg derfor sett på hvordan skolene planlegger beskjeftigelsen av det pedagogiske personalet, som et uttrykk for hvordan rektorene utnytter ressursene på en best mulig måte. Dette er også fulgt opp med spørsmål direkte til rektorene om hvordan de opplever det økonomiske handlingsrommet.

Funn gjort i denne studien viser at det er stor forskjell mellom skolene i hvordan beskjeftigelsen planlegges. Over halvparten av skolene reduserer antall årstimer til lærerne i fagene som er analysert, i forhold til antall undervisningstimer elevene har rett på. Reduksjonen er opp til 23% på en skole. Friheten rektorene har til å utnytte skolens økonomiske midler for å nå mål / skape resultater, gjør at håndteringen av de pedagogiske ressursene blir veldig forskjellige skolene imellom. Funn her viser at rektorene opplever ulik grad av økonomisk handlingsrom.