På vei til egen bolig? Bruk av overgangsbolig for rusmiddelavhengige etter døgnbehandling

Abstract

Bakgrunn: Overgangen mellom behandlingstjenester og samfunnsintegrasjon er en viktig del av behandlingsforløpet for rusmiddelavhengige. Sårbarhet for tilbakefall er høy og bolig er avgjørende for å klare seg etter behandling. Egen varig bolig er et nasjonalt mål samtidig som det tilbys samlokaliserte overgangsboliger med restriksjoner for rusmiddelbruk. Hensikt: Gi økt kunnskap om hvilken rolle overgangsbolig spiller for veien til egen bolig for rusmiddelavhengige etter døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Metode: Casestudie med prospektivt longitudinelt design hvor data er samlet inn med utdrag av kvalitetsregisteret for rusbehandling og fokusgruppeintervju for utdypende data og tolkning av resultatene. Hovedresultat Bolig- og inntektsforhold er uendret det første året, selv om tilfredsheten varierer mye. Tilbudet i overgangsboligen har like stor betydning for avhengighetsproblemet etter ett års botid. Fire av seks beboere hadde glipper men bare en hadde tilbakefall. For beboerne er det avgjørende å få tidlig hjelp ved glipper og ha en trygg base mens de prøver ut arbeid og sosiale arenaer i storsamfunnet. Konklusjon Overgangsboligen spiller en avgjørende rolle i å unngå tilbakefall. Indirekte gir dette beboerne ferdigheter og innsikt i å leve et rusmiddelfritt liv som styrker deres muligheter til å bo i ordinær bolig på lengre sikt. Nøkkelord: Overgangsbolig, rusmiddelavhengighet, tilbakefallsforebygging, sosial integrasjon, casestudie.