En studie av logistikk i leveringskjeden for økologiske dyre- og planteprodukter

Abstract

Denne studien belyser logistikk i leveringskjeden for økologiske dyre- og planteprodukter, gjennom analyser av aktører, avstander, pengeflyt og matsvinn. Studien tar for seg utfordringer og muligheter fra primærprodusent til forbruker. Bakgrunnen for denne oppgaven er at det er mangel på samsvar mellom Stortingets mål knyttet til økologisk matproduksjon og forbruk, og utviklingen på området. Tidligere studier peker på flere grunner til at Stortingets mål ikke ser ut til å nås innen angitt tidsfrist, men få studier kartlegger logistikken mellom leddene i den økologiske matvarekjeden. Denne oppgaven er et bidrag til videre forskning på området, ved at den kartlegger sammenhenger i leveringskjeden som det fra før av finnes lite tilgjengelig informasjon om. En kombinasjon av casestudie og litteraturstudie er benyttet for å besvare problemstillingen. Metodene er gjennomført for først å få en oversikt over litteratur rundt temaet, for så å gå i dybden ved hjelp av casestudier. Primærprodusenter, aktører fra råvaremottak og ferdigvaremottak, samt en grossist/distributør har deltatt i casestudiene. Studien har avdekket flere interessante funn relatert til problemstillingen. Et økologisk måltid bestående av dyre- og planteprodukter fraktes bare halvparten så langt som det et tilsvarende konvensjonelt måltid gjør. Det blir videre påvist at i de tilfeller der utvalgt økologisk planteprodukt selges gjennom horeca-markedet, så tilfaller en stor andel av det sluttforbruker betaler, mellomleddet. Når økologisk storfekjøtt selges direkte til forbruker, tilfaller over 80 prosent av fortjenesten, primærprodusenten. Fortjenesten som en økologisk primærprodusent har for salg av storfekjøtt, er tre ganger så høy som det en konvensjonell bonde har. Forbruker betaler likevel en høyere kilopris for det konvensjonelle storfekjøttet, enn det økologiske. Studien viser at dyrkningstekniske utfordringer i økologisk landbruk medfører større risiko for matsvinn på produksjonsleddet i økologisk drift, sammenlignet med konvensjonell drift. Samtidig viser økoforbrukere relativt stor villighet til å kjøpe råvarer med «rart» utseende slik at matsvinn knyttet til forbrukerleddet sannsynligvis er lavere for økologiske råvarer enn konvensjonelle. De økologiske primærprodusentene har ikke problemer med å få solgt sine økologiske dyre- og planteprodukter, noe som forteller at markedet, private forbrukere og dagligvarekjeder, etterspør matspesialiser og mat med en form for tilleggsverdi. Samtidig viser studien at lav produksjonskapasitet bidrar til at økologiske primærprodusenter ikke klarer å produsere et stort nok volum til å dekke markedsetterspørselen.