Norsk økonomi: Fra særstilling til omstilling

Abstract

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel har bidratt til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land. Denne rikdommen har ført til at Norge har blitt mer oljeavhengige i løpet av de 10-15 siste årene. Landet er dermed i en utsatt posisjon som en liten åpen økonomi med en stor petroleumssektor. Et permanent fall i oljeprisen vil påvirke fastlandsøkonomien, hovedsakelig gjennom endret bruk av oljeinntektene samt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Dette kan føre til endringer i trendveksten og konjunkturbevegelser.

Oljeprisfallet siden sommeren 2014 har ført til bekymring og usikkerhet i fastlandsøkonomien ettersom oljeprissjokket påvirker deler av landet ulikt. I analysen søker vi å belyse hvilke utfordringer et permanent oljeprisfall reiser og hvordan det bør møtes i den økonomiske politikken. Det tas utgangspunkt i teori som omhandler hollandsk syke for å gjøre rede for og drøfte de utfordringene som oppstår som følge av ressursvridnings- og inntektseffekten. Blant utfordringene knyttet til utgiftseffekten gjennom oppgangsfasen frem til toppårene 2013-2014, finner vi økte offentlige utgifter, økt innenlandsk konsum og ikke minst tap av konkurranseevne. På den andre siden reiser ressursvridningseffekten utfordringer knyttet til økt etterspørsel fra petroleumssektoren, sysselsetting og arbeidskraft samt tap av konkurranseevne.

Utfordringene ressursvridnings- og utgiftseffekten reiser gjør at handlingsrommet i finans- og pengepolitikken blir redusert. Dette fører til at strukturpolitikken bør få større oppmerksomhet. Dersom oljeprisen forblir lav vil det være nødvendig med omstilling for å kunne gå fra å være en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Dette kan oppnås gjennom å forbedre produktiviteten i landet ved hjelp av satsing på blant annet infrastruktur, utdanning, forskning og teknologi.

På den andre siden har det oppstått en todeling i fastlandsøkonomiens utvikling ettersom noen regioner har større tilknytting til petroleumssektoren sammenlignet med andre. De store regionale forskjellene gjør at regioner som Rogaland er sterkere rammet som følge av en permanent lav oljepris. Det argumenteres med at det kan være en god strategi å lage tiltakspakker for de fylkene som er hardest rammet. Dette for å stimulere økonomien og sikre langsiktig balansert utvikling, unngå finansielle ubalanser på landbasis samt bidra til lavere arbeidsledighet og økt sysselsetting.