dc.contributor.advisor | Hansen, Britt Sætre | |
dc.contributor.advisor | Gundersen, Evy | |
dc.contributor.author | Steinsbø, Hilde Kristin Landmark | |
dc.date.accessioned | 2016-09-14T11:46:51Z | |
dc.date.available | 2016-09-14T11:46:51Z | |
dc.date.issued | 2016-05 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2407186 | |
dc.description | Master's thesis in Health and social sciences | nb_NO |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Respiratorbehandling er en viktig del av behandlingen av akutt kritisk syke, og ofte årsaken til at pasienten er innlagt på en intensivavdeling. Komplikasjoner ved respiratorbehandling kan få fatale konsekvenser hos en akutt kritisk syk, og det er derfor viktig å forebygge unødvendig forlengelse av respiratorbehandlingen. Intensivsykepleierens rolle ved respiratoravvenning har vært økende de siste tiår, og deres involvering i avvenningen fører til redusert tid på respirator og kontinuitet i pasientbehandlingen. Hensikten med denne studien var å kartlegge praksis for respiratoravvenning i intensivavdelingen, slik at et eventuelt behov for endring ble belyst. Antagelsene forut for studien var at respiratoravvenning ikke ble prioritert, og formålet med denne studien er å øke fokus på respiratoravvenning.
Metode: I denne kartleggingsstudien ble det anvendt kvantitativ metode med et beskrivende design. Utvalget var intensivdøgn tilgjengelig for respiratoravvenning på inneliggende pasienter ved en intensivavdeling på et universitetssykehus i Norge, i tidsrommet 1. februar til 1. juli 2015. Den daglige observasjonskurven ble gransket etter informasjon om pasientene som kunne bidra til kartlegging av hvordan sykepleiere og leger forholdt seg til den respiratoravvenningsklare pasienten. I analysen av datamaterialet ble det benyttet deskriptiv statistikk.
Resultater: 185 (N=185) døgn tilgjengelige for respiratoravvenning ble inkludert og analysert. Forordnet respiratoravvenning av lege var fraværende i 24,9% av analyserte intensivdøgn. Av alle døgn pasientene ble avvent av sykepleierne var 23,5% uten forordning av lege. Intensivdøgn uten forsøk på avvenning telte 6,5%, men døgnet oppdelt i dagvakt og kvelds- og nattevakter var 19,5% av dagvaktene uten avvenning, og 48,6% av kvelds- og nattevakter uten avvenning.
Konklusjon: Både leger og sykepleiere kan bli mer bevisst den respiratoravvenningsklare pasient. Resultatet viser at sykepleierne tar ansvar og avvenner pasienten selv om ikke det er forordnet av lege. Likevel indikerer resultatene at man i større grad bør prioritere respiratoravvenning også på kvelds- og nattevakter. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IH/2016; | |
dc.subject | helse- og sosialfag | nb_NO |
dc.subject | respiratoravvenning | nb_NO |
dc.subject | intensivsykepleierens rolle | nb_NO |
dc.subject | tverrfaglig samarbeid | nb_NO |
dc.subject | respiratoravvenningsprotokoll | nb_NO |
dc.subject | sykepleie | nb_NO |
dc.title | Intensivsykepleierens rolle i det tverrfaglige teamet ved respiratoravvenning | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808 | nb_NO |