Effekten av et beslutningsstøtteverktøy på liggetid, korridorpasienter og overbelegg ved en medisinsk avdeling

Abstract

Tidvis overstiger behovet for sykehussenger kapasiteten på medisinske avdelinger, og dette kan være utfordrende for både pasienter og helsepersonell. Overbelegg har en kritisk grense på 92,5%. Når denne grensen overstiges ses klare negative konsekvenser som økt mortalitet, økt antall infeksjoner og risiko for uønskede hendelser. Innføring av beslutningsstøtteverktøy har tidligere vist effekt både på liggetid og overbelegg. Studiens formål er å undersøke om innføring av et beslutningsstøtteverktøy, tavlemøte, medførte en effekt på liggedøgn, korridorpasienter og overbelegg ved en medisinsk sengepost. Studien anvender SEIPS modellen som teoretisk modell. Den fokuserer på strukturer, prosesser og resultater ved en sykehusavdeling, og hvordan interaksjoner mellom disse komponentene fører til akseptable eller ikke akseptable prosesser. Studien anvender et pretest-posttest design hvor det ble innhentet data fra tilgjengelige elektroniske databaser ved et universitetssykehus. Det ble først innhentet data til pretesten som omfattet gjennomsnittlig liggetid, antall korridorpasienter og overbelegg ved en medisinsk avdeling. Deretter ble det implementert et beslutningsstøtteverktøy, tavlemøte, i avdelingen. Resultatene av trendanalyser basert på uttrekk av data fra de siste to årene viste en nedgang i gjennomsnittlig liggetid, antall korridorpasienter og beleggsprosent. Denne reduksjonen ble ikke funnet å være signifikant. Resultatene viste også en signifikant reduksjon av gjennomsnittlig antall korridorpasienter per dag mellom pre- og posttest I, og pre- og posttest II. Konklusjonen er at implementering av et beslutningsstøtteverktøy, tavlemøte, medførte en reduksjon av både liggetid, antall korridorpasienter og overbelegg. Tavlemøtet som beslutningsstøtteverktøy kan derfor anbefales som et tiltak for å redusere liggetid, antall korridorpasienter og overbelegg.