"Det er ikke jobben i seg selv som er slitsom, men alt jeg ikke har tid til å gjøre". En kvalitativ studie om hvilke belastninger saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste opplever i sin arbeidshverdag, og hvilke strategier som anvendes for å mestre belastningene.

Abstract

Kommunal barneverntjeneste anses å være et av velferdsstaten Norges mest kompliserte arbeidsfelt. Saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste har krevende saker å forvalte, tar del i de mest sårbare barnas vanskelige liv samt hører om vold, overgrep og vanskjøtsel. Barnevernarbeid innebærer store personlige belastninger og er faglig utfordrende. Problemstillingen i denne kvalitative studien er følgende: «Hvilke belastninger opplever saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste i sin arbeidshverdag? Og hvilke strategier anvendes for å mestre belastningene?» Hensikten med denne studien var å øke bevisstheten og fremskaffe ny kunnskap om hvilke belastninger saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste opplever ved å arbeide tett på sårbare og risikoutsatte barn og unge, og deres familier. Videre var det ønskelig å undersøke hvilke strategier som tas i bruk for å mestre hverdagen og som kan redusere og motvirke stress og belastninger. Metoden som ble benyttet for å kunne belyse problemstillingen var en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte, individuelle dybdeintervju. Utvalget bestod av fem informanter som er ansatt som saksbehandler i kommunal barneverntjeneste med minimum tre års erfaring. Informantene hadde vært ansatt mellom fem og åtte år som saksbehandler. Da funnene skulle analyseres ble jeg inspirert av systematisk tekstkondensering og Giorgis fire fenomenologiske analysetrinn. Funn fra undersøkelsen viste at belastningene i kommunal barneverntjeneste i hovedsak retter seg mot organisatoriske forhold som stor arbeidsmengde, tiden saksbehandlerne har til rådighet til å forvalte sakene, manglende veiledning og ivaretakelse fra ledelsen og høy turnover i organisasjonen. Det å bli utsatt for vold og trusler i arbeidshverdagen ble også vektlagt som belastende. Disse belastningene gav utslag i både fysiske, psykiske og atferdsmessige reaksjoner som redusert matlyst, søvn- og konsentrasjonsproblemer, sosial isolering og manglende overskudd til egne barn, familie og venner. Informantene tok i hovedsak i bruk kompenserende strategier for å mestre arbeidshverdagen. Ønske om å hjelpe sårbare barn og unge samt betydningen av å ha enkelte i kollegagruppen som støttepersoner i vanskelige situasjoner ble påpekt som en avgjørende faktor for å klare å holde ut jobben. Konklusjonen viste at det er ikke jobben i barneverntjenesten i seg selv som er vanskelig, men det er de organisatoriske forholdene som setter begrensninger for at saksbehandlerne skal kunne utføre et godt og grundig barnevernfaglig arbeid.