dc.contributor.advisor | Humerfelt, Kristin | |
dc.contributor.author | Norheim, Ann Ilin | |
dc.coverage.spatial | Norway | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2016-09-22T08:05:38Z | |
dc.date.available | 2016-09-22T08:05:38Z | |
dc.date.issued | 2016-06 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2409673 | |
dc.description | Master's thesis in Health and social sciences | nb_NO |
dc.description.abstract | Temaet for undersøkelsen er hvordan helsesøstre i Norge kartlegger foreldres rusvaner generelt, med hensikt å avdekke problematisk rusbruk som kan gå ut over barns omsorgsituasjon.
Studiens hensikt og målsetting: Det overordnede målet med undersøkelsen er å tidlig identifisere barn som pårørende av foreldre med problematisk rusbruk. Dette med bakgrunn i at desto tidligere barn av foreldre med problematisk rusbruk blir fanget opp, desto tidligere kan en iverksette forebyggende tiltak for best mulig å legge til rette for trygging av barns omsorgsituasjon. Samtidig håper jeg undersøkelsen skal kunne være til inspirasjon, ved å øke fokus på et tema som i flere tilfeller kan tenkes å være vanskelig og tabubelagt å samtale om.
Oppgavens problemstilling:
«Hvordan kartlegger helsesøstre på helsestasjoner foreldres rusvaner i henhold til de minste barns omsorgssituasjon?»
Metode: Undersøkelsen bygger på en kvantitativ tilnærming med et fenomenologisk - hermeneutisk design. Fem helsesøstre i Norge deltok i innsamling av datamateriale gjennomført ved bruk av semistrukturert intervju.
Korte funn: Undersøkelsen viser store forskjeller i hvor mye fokus helsesøstre retter mot kartlegging av foreldres rusvaner. Flere helsesøstre omtalte temaet som sårt, tabubelagt og vanskelig å samtale om. Samtidig var det en helsesøster som utmerket seg som trygg og mer direkte i sin fremgangsmåte i kartlegging av foreldres rusvaner. Flere av helsesøstrene savnet nasjonale føringer som sa noe konkret om helsesøsters oppgave og gjennomføring i kartlegging av foreldres rusvaner. Undersøkelsen viser også at helsesøstre i liten grad benytter seg av ulike kartleggingsverktøy for å kartlegge foreldres rusvaner og at det var lite fokus på fars rusvaner dersom ikke far deltok på konsultasjoner på helsestasjoner. Funn i undersøkelsen bekrefter at det trengs mer erfaring og forskning for å lage gode retningslinjer og øke kompetansen for hvordan helsesøstre på helsestasjoner kan kartlegge foreldres rusvaner i henhold til de minste barn omsorgsituasjon. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.subject | helse- og sosialfag | nb_NO |
dc.subject | barn som pårørende | nb_NO |
dc.subject | foreldre | nb_NO |
dc.subject | kartlegging av rusvaner | nb_NO |
dc.subject | helsesøstre | nb_NO |
dc.subject | helsestasjon | nb_NO |
dc.title | Kartlegging av foreldres rusvaner på helsestasjonen. | nb_NO |
dc.title.alternative | Health service Evaluation of parents alcohol and drug habits. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 66 | nb_NO |