Co-produksjonsmetoden og praksisfellesskaper-potensialet for tjenesteutvikling i NAV og DPS

Abstract

Co-produksjon er et relativt nytt begrep, som kjennetegnes ved at brukere og profesjonelle går sammen om å utvikle nye og forbedrete tjenester til bruk i offentlig forvaltning og helsevesenet. Brukerne er ment å skulle bidra med sin brukerekspertise, og de profesjonelle med sin. Sammen søker man å utvikle nye og bedre tjenester. Denne masteroppgaven har som mål å vise hvordan flerstegsfokusgruppeintervjuer kan bidra til at co-produksjon finner sted i Co-produksjonsmetoden, og hvordan tema kan diskuteres gjennom intervjuene, og komme ut som endringsforslag og tiltaksforslag i andre enden. Forskningsmetode har vært samarbeidsforskning. Dataene ble samlet inn gjennom flerstegsfokusgruppeintervjuer, og validert underveis i et samarbeid mellom forsker og medforskere fra intervjuene. Funnene fremkommer gjennom diskusjon. Hovedmønstrene er for det første at det er stor konsensus vedrørende brukermedvirkning. For det andre at det er på tide å se på praksis og rutiner ved tjenestetilbudene, også gjennom pasientenes øyne. For det tredje at det burde være et bedre samarbeid mellom institusjoner og nav, og for det fjerde at pasientenes rettigheter i forhold til å ha innsyn i egen journal, medbestemmelsesrett for hvem som skal ha tilgang til å se denne informasjonen og hva som faktisk skal stå der. Co-produksjonsmetoden er en måte å jobbe på som sikrer deltakelse fra alla parter ved nav og rus/psykiatri behandling, fra bruker/pasient, via personell/konsulenter, til ledelse. Den sikrer brukermedvirkningsperspektivet, samtidig som den ivaretar ansatte og fagpersonellets side, og har potensiale til å påvirke utviklingen av tjenestene ved DPS og nav.