| dc.description.abstract | Vedlikeholdsplanlegging er ikke et fremmedord innen bygge- og anleggsbransjen. Likevel har det seg slik at stadig flere offentlige og private bygninger forfaller i takt med det økende vedlikeholdsbehovet. For å kunne ivareta en bygning gjennom hele dets forventede levetid, er det essensielt at byggets eier kjenner til alle kostnader vedrørende forvaltning, drift, vedlikehold og utskiftninger (FDVU) allerede før bygget prosjekteres. Slike kostnader er på fagspråket omtalt som levetidskostnader, eller LCC. Den vanligste metoden for å beregne levetidskostnader, er å bruke erfaringsbaserte nøkkeltall. Eksempelvis har man erfart at det koster om lag 105 kroner årlig å rengjøre en kvadratmeter bygningsmasse i Oslo kommune. Ulempen ved slike nøkkeltall er at de er generelle, og ikke nødvendigvis helt korrekte eller representative for alle type bygninger. Dersom nøkkeltallene lagt til grunn i en LCC-analyse viser seg å være lavere enn de reelle kostnadene, vil byggets eier etter alt å dømme få økonomiske utfordringer gjennom byggets levetid. Slike utfordringer dreier seg som regel om hva pengene skal gå til, ofte nedprioriteres penger til vedlikehold. Ulempen med en slik prioriteringen er at vedlikehold har en tendens til å eskalere i kostnad etter hvert som tiden går.
Oppgavens problemstilling har derfor vært å undersøke om produktspesifikk informasjon hentet direkte fra en BIM-modell ville øke nøyaktigheten vedrørende FDV-kostnadsberegning, sammenlignet med tradisjonell beregningsmetode der nøkkeltall anvendes. Per dags dato finnes det ikke kommersielle BIM-programvarer som tillater en direkte beregning av FDV-kostnader gjennom et byggs livsløp. Detaljnivået på produktspesifikk informasjon lagret i BIM-modellen, samt produktspesifikk FDV-dokumentasjon har derfor vært av interesse. Munkerud skole har blitt brukt som eksempel da skolen er et nybygg under oppføring med tilhørende «moderne» BIM-modell antatt representativ for tiden og bransjen (bygget ferdigstilles høsten 2016). Selve analysen av skolen ble avgrenset til å gjelde en garderobe med to tilhørende toaletter, samt ett klasserom. Argumentet for selekteringen begrunnes med at det var ønskelig å analysere komponenter og produkter i både «vanlige» rom og spesialrom. Ettersom Munkerud skole er nettopp en skole, vil dessuten flesteparten av rommene enten være klasserom, korridorer, kontorer eller garderober og toaletter. Det ble også antatt at produkt- og materialvalg var gjennomgående for skolen og at de valgte rommene derfor ville være representative for resten av bygget.
Gjennom analyse av produktene anvendt i de nevnte rommene, med utgangspunkt i BIM-modellen, ble det klart at tilgjengelig produktinformasjon (FDV-dokumentasjon) fra produsentene ikke er detaljert nok, og derfor ikke kan brukes som grunnlag i en LCC-kalkulasjon. Informasjonen som spesielt var av interesse for oppgaven, var detaljer vedrørende vedlikeholdsbehov, vedlikeholdsintervaller, samt produktets forventede levetid. Dette fordi nøkkeltallspostene; renhold, vedlikehold og utskiftinger står for over 60% av de totale FDV-kostnadene gjennom et byggs levetid. Det bemerkes at all FDV-dokumentasjon innhentet er i henholdt til TEK10.
Konklusjonen på problemstillingen er at FDV-beregning basert på produktspesifikk informasjon hentet fra en BIM-modell ikke vil være mulig, verken i dag eller i nær fremtid. For at en slik beregningsmetode skal være mulig, må myndighetene kreve at byggevareprodusentene opplyser om nettopp vedlikeholdsbehov, vedlikeholdsintervaller og forventet levetid. Videre fremkom det at FDV-kostnadsberegning i BIM må suppleres med nøkkeltall, ettersom fåtallet av dagens erfaringsbaserte nøkkeltall faktisk påvirkes av produkt- og materialvalg. Dersom det hadde blitt påvist at enkelte FDV-beregninger faktisk var mulig å gjennomføre basert på informasjon tilgjengelig i en BIM-modell, antas det likevel at løsningen til bedre forvaltning ligger i utformingen av de erfaringsbaserte nøkkeltallene som allerede anvendes i dag. | nb_NO |
