Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTveterås, Ragnar
dc.contributor.authorBerget, Åsmund
dc.date.accessioned2016-09-30T07:45:35Z
dc.date.available2016-09-30T07:45:35Z
dc.date.issued2016-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2412115
dc.descriptionMaster's thesis in Economic analysisnb_NO
dc.description.abstractDe siste årene har veksten i norsk lakseoppdrettsnæring stagnert. Ser man på Regjeringens ambisjoner om en doblet produksjon og inntjening fra dagens havbruksnæring til 2030, kombinert med næringens økende kostnader knyttet til sykdom og lakselus peker alle piler mot at man blir nødt å tenke nytt. For at myndighetene skal åpne opp for videre vekst er man avhengig av å kunne vise til bærekraftige løsninger, både hva gjelder miljø og økonomi. I denne oppgaven presenteres én mulig løsning på problemet, som både vil kunne bidra til økt produksjon innen dagens gitte rammer, og som samtidig vil kunne være med å bidra til at myndighetene gir tilgang på flere lokaliteter og tillatelser. Ved hjelp av lineærprogrammering er det i denne oppgaven konstruert 3 modell-anlegg som kan brukes i arbeidet med å sammenligne dagens produksjonsregime der fisken står 14-19 måneder i sjø, med et nytt regime der man produserer postsmolt på land opp til 1000g for å kunne korte ned eksponeringstiden i sjø til 10 måneder. Data til bruk i modellene er primært innhentet fra settefiskprodusenten Fister Smolt AS. Resultatet fra modellene peker mot at det med bruk av postsmolt vil være mulig med en produksjonstid i sjø på 10måneder. Dette vil kunne øke oppdretternes produksjonsvolumer og inntjening innenfor dagens gitte rammer i form av en raskere omløpstid på lokalitetene, samt hyppigere brakklegging som vil være fordelaktig for miljøet rundt og under lokalitetene. Resultatet peker også i retning av at postsmolt kan være et viktig verktøy for at myndighetene skal kunne åpne opp for videre vekst i næringen. Dette begrunnes først og fremst med at man med kortere omløpstid i sjø kan redusere kostnader og problemer knyttet til lakselus. Ved å sette ut en mer robust fisk i sjøen vil man også kunne senke dødeligheten knyttet til dårlig smoltkvalitet. En lavere total dødelighet fører til at man kan sette ut færre fisk og likevel opprettholde produksjonen. Summen av dette peker mot at bruk av postsmolt i et nytt produksjonsregime kan være en «game changer» i norsk lakseoppdrettsnæring.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-HH/2016;
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectøkonomisk analysenb_NO
dc.subjectlakseoppdrettnb_NO
dc.titlePostsmolt - En nøkkel til videre vekst? - Økonomiske optimeringsmodeller for nye produksjonsregimer i norsk lakseoppdrettnb_NO
dc.title.alternativePost-smolt - A key to further growth? - Economic optimization models for new production regimes in Norwegian salmon farmingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212nb_NO
dc.source.pagenumber59nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel