Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKvaløy, Ola
dc.contributor.authorDahl-Olsen, Håvard
dc.contributor.authorOftedal, Knut Petter
dc.coverage.spatialNorway, Stavanger.nb_NO
dc.date.accessioned2016-09-30T07:56:41Z
dc.date.available2016-09-30T07:56:41Z
dc.date.issued2016-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2412124
dc.descriptionMaster's thesis in Economic analysisnb_NO
dc.description.abstractOljeprisfallet våren 2014, og det lave nivået på oljeprisen siden den tid, har lagt en solid demper på norsk økonomi. Særlig har Rogaland blitt rammet hardt. I etterkant av oljeprisfallet har arbeidsledigheten i Rogaland nærmet seg 5,0 prosent, som er over nasjonalt snitt og godt over snittet for de siste par tiårene. Denne oppgaven ser nærmere på hvilken effekt arbeidsledigheten har på konjunktursensitivt forbruk. I tillegg til å utføre analysen på landsbasis, vil det også bli sett nærmere på om Rogaland skiller seg ut fra landet og hvilke effekter vi kan forvente i Rogaland i fremtiden. Analysen av problemstillingen er basert på data for nybilkjøp, ferie, byggevarer og møbler som forbrukskategorier. Proxy for ferie er antall utenlandsreisende, målt av Avinor. Opplysningsrådet for Veitrafikken AS (OFVAS) sin oversikt over førstegangsregistrerte biler er proxy for nybilsalg. Øvrige data er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som er omsetningsdata på detaljert nivå. Alle data som brukes er tidsseriedata og makrotall, for både Rogaland og Norge. Innen hver forbrukskategori er det presentert to modeller, en for Norge og en for Rogaland. Det er presentert åtte modeller som hver har to eller tre regresjoner hvor de ulike variablene fases inn. Det er blitt lagt inn to faste variabler på alle modellene; arbeidsledighet og Forventningsbarometeret. Arbeidsledighetstallene er hentet fra NAV sin statistikk på helt ledige. Barometeret er en nasjonal undersøkelse på et representativt utvalg om deres oppfatning av egen og landets økonomi. I noen av modellene blir det inkludert andre variabler som kan påvirke privat forbruk. Eksempler på dette er været og avgifter. Resultatene viser et negativt forhold mellom arbeidsledighet og konjunktursensitivt forbruk. De estimerte effektene av en endring på et prosentpoeng i arbeidsledighet varierer fra 3,1 til 7,0 prosent nedgang i forbruk. Det påvises et positivt forhold mellom Forventningsbarometeret og konjunktursensitivt forbruk. Estimerte effekter varierer fra 0,65 til 2,60 prosent oppgang i forbruk hvis Forventningsbarometeret øker med fem poeng. Det har også det blitt gjort en analyse av fremtidige konsekvenser for Rogaland ved økt arbeidsledighet. Her er effekten av Forventningsbarometeret også inkludert. NAV anslår en økning på et prosentpoeng i Rogaland i 2016, med det anslaget vil forbruket falle mellom 7,0 og 8,0 prosent for kategoriene nybil, møbler og ferie. Ved to prosentpoengs økning anslås effektene til det dobbelte.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.subjectøkonominb_NO
dc.subjectadministrasjonnb_NO
dc.subjectarbeidsledighetnb_NO
dc.subjectprivat forbruknb_NO
dc.subjecttidsserieøkonometrinb_NO
dc.titleArbeidsledighet og konjunktursensitivt forbruknb_NO
dc.title.alternativeUnemployment and private consumption of cyclically sensitive goodsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel