Forholdet mellom lønn og kunnskap i Norges fylker

Abstract

Det er ikke lenger oppsiktsvekkende å si at vi står overfor store omstillinger i norsk økonomi – nye retninger skal stakes ut. På Solamøtet i januar 2014 uttalte statsminister Erna Solberg: «Et av regjeringens viktigste prosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Vi må bruke kunnskapen i petroleumsnæringen til å skape nye, lønnsomme og grønne næringsveier vi kan leve av. Det er kunnskap som er fremtidens olje for Norge.» (Solberg, 2014). Forskning viser at høy kunnskap - og rett kunnskap - er viktig i en omstillingsprosess. Dette kan være avgjørende for fremtidig vekst. Av den grunn finner jeg det interessant å undersøke om Norge er rustet til å møte de nye kravene til økt kompetanse. Studien i denne masteroppgaven ser på sammenhengen mellom lønn, produktivitet og utdanning på tvers av fylker og sektorer. Utredningen har en statistisk tilnærming, og analysene bygger på et paneldatasett for perioden 1990-2015 hentet ut fra Statistisk Sentralbyrås statistikkbank. Økonometriske modeller, herunder paneldatamodeller, brukes som fremgangsmåte og statistikkprogrammet STATA brukes som verktøy for analysene. Resultatene viser at en økning i andelen sysselsatte med høyere utdanning (YTER) fører til et høyere lønnsnivå i Norge, mens en økning i andelen sysselsatte med lavere utdanning (YPRI og YSEC) fører til et lavere lønnsnivå. Analysene viser også at privat sektor lønner på et høyere nivå enn offentlig sektor og at petroleumssektoren og finanssektoren gir høyere avkastning på utdanning enn andre sektorer. Det viser seg likevel at det ikke er entydige sammenhenger mellom utdanning, lønn og produktivitet på tvers av fylker. Det er Oslo, Rogaland og Akershus som har de høyeste gjennomsnittslønningene i Norge, men når man ser på utdanningsnivået er det Oslo, Akershus og Hordaland som ligger på topp. Regresjonsanalysene viser videre at Rogaland skiller seg ut ved at de sysselsatte i fylket får høyere avkastning på utdanning enn andre fylker.