| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven er å få kunnskap om det foregår økt læringsutbytte for elevene ved Hetland videregående skole. Det er en tydelig nasjonal forventning om at lærere og ledelsen i skolen skal ta del i et profesjonelt fellesskap. Dette er også gjengitt i Ludvigsen-utvalget sin utredning om hvordan Norges fremtidige skole skal se ut: «Sterke profesjonsfellesskap på skolene er en forutsetning for å videreutvikle undervisningen slik at den støtter opp om det elevene skal lære i fornyede fag».
Problemstillingen min er:
«Hetlandsmodellen» - organisering og samarbeid, gir modellen økt læringsutbytte for elevene?
For å prøve å finne svar på min problemstilling har jeg valgt å gjennomføre en kasusstudie for Hetland videregående skole og «Hetlandsmodellen». Jeg har benyttet en abduktiv tilnærming. Ved hjelp av metodetriangulering har jeg sett på sekundærdata fra personal- og elevundersøkelsen. Videre eksamensresultat for noen utvalgte fellesfag, hvor jeg har sammenlignet Hetland med andre sammenlignbare skoler i Rogaland fylke. Samtidig er data først og fremst basert på kvalitativt design. Jeg har intervjuet 5 lærere ved Hetland, og gjennomført to gruppeintervju med 5 avgangselever ved skolen.
Den teoretiske forankringen baserer seg på et sosiokulturelt perspektiv på læring med blant annet henvisning til Wenger og Senge, samt SEKI-modellen.
Mine funn i analysedelen blant lærerne er at samarbeidet og relasjonen mellom medlemmene i teamene jevnt over er positive. Praksisfellesskap, kunnskapsdeling og erfaringsbasert læring er tilstede. Tidsfaktoren oppgis som den viktigste hemmende faktor som gjør at dialog og refleksjon blir mangelfull for å utnytte potensiale i modellen. Hovedfunnene fra elevene gir inntrykk av at de opplever den praktiske gjennomføringen av modellen som tilfeldig. De savner en bedre struktur, organisering og gjennomføring. Funnene i sekundærdataene viser at forskjellen kun er marginal mellom Hetland og Rogaland fylke, og det er vanskelig å trekke noen bastant konklusjon ut av dataene.
Funnene som jeg har samlet inn tenderer i en retning av at «Hetlandsmodellen» i sin nåværende form ikke fører til økt læringsutbytte for elevene. Både elever og lærere ser potensiale i modellen. Hvis målsettingen i modellen skal nås, må organiseringen og gjennomføringen i teamene løftes opp fra individ- og gruppenivå, opp til systemnivå. Slik den oppleves nå så brukes tid på detaljstyring av undervisningen, elevene føler at mye er tilfeldig, og variasjonen fra team til team, fra fag til fag, er for store. Praksisfelleskapet og delingskulturen bør stimuleres gjennom mer tid til bedre dialog og mer felles refleksjon.
Resultatene fra denne studien kan være et verktøy som rektor og ledelsen ved skolen, sammen andre interessenter, kan benytte i det videre arbeidet med å videreutvikle «Hetlandsmodellen». | nb_NO |
