Norske operasjonssykepleieres beskrivelser av sitt ansvar og sin funksjon operasjonsavdelingen- en kvalitativ studie om operasjonssykepleieres erfaringer fra praksis.

Abstract

Bakgrunn: Operasjonssykepleieres ansvar og funksjon på operasjonsstua er omfattende på grunn av endringen i utdanningene, den teknologiske utvikling og endringer i befolkningens sykdomsbilde. Forskning fra ulike verdensdeler viser at ansvaret på operasjonsstua handler om innstilling til omsorg, kompetanse, tverrfaglig kunnskapsanvendelse, erfaringer med håndtering av uventede hendelser og operasjonssykepleieres erfaringer med innstillinger til funksjonen. Det finnes få studier om norske forhold før 2011. I praksis er det en utfordring å implementere nyeste forskning i pasientbehandlingen. Det tar ofte lengre tid enn det som er ønskelig for å innføre beste praksis-prinsipper i pasient-behandlingen. Hensikt: Formålet med denne studien var å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer norske operasjonssykepleiere har med sitt ansvar og sin funksjon i operasjonsavdelingen. Studien søkte svaret på problemstillingen: «Hvilke erfaringer og opplevelse har operasjonssykepleier med sitt ansvar og sin funksjon i operasjonsavdelingen?» Metode: Studien har et kvalitativt utforskende og beskrivende design. Data ble samlet inn ved hjelp av kvalitative individuelle intervju. Elleve intervjuer med operasjonssykepleiere ble gjennomført ved tre universitetssykehus og to private sykehus i Norge. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og omgjort til tekst som ble analysert etter prinsippene i Graneheim & Lundmans (2004) fem-trinns kvalitative innholdsanalyse. Funn: Operasjonssykepleierne beskriver fire kategorier av ansvarsområder med tre sub-kategorier. Kategori en er forebygging av uønskede hendelser med sub-kategorier hindre skade,; bidra til kort operasjonstid og kvalitet i pasientbehandlingen. Kategori to er samarbeid med sub-kategorier profesjonell og relasjonell kommunikasjon; respekt for kollegene gir godt samarbeidsklima og kultur kan være både inkluderende og ekskluderende. Kategori tre er kunnskapsanvendelse med underkategoriene taus kunnskap; praktisk kunnskap og teoretisk kunnskap. Kategori fire er undervisning og veiledning med sub-kategoriene veiledning av studenter og kolleger; forskning er viktig for operasjonssykepleiefaget og trygge rollemodeller muliggjør læring. Operasjonssykepleiere bidrar til å forebygge uønskede hendelser ved å ta ansvar for leiring, hygiene, riktig bruk av medisinsk-teknisk utstyr (MTU), bidra til kort operasjonstid, bidrar til samarbeidet i teamet rundt operasjons-pasienten, kunnskapsutvikling, undervisning og veiledning av studenter og kolleger. Konklusjon: Erfaringer norske operasjonssykepleiere har med sitt ansvar og sin funksjon er sammensatt og komplisert, de ulike ansvarsområdene tas seriøst ved å være nøyaktige og presise i planleggingen og utføringen av operasjonssykepleie. Evaluering skjer kontinuerlig mellom- og tverrfaglig. Utdanning og praksis underkommuniserer viktigheten av å øve på teamsamarbeid og å være gode rollemodeller. Systematisk bruk av kunnskapsbasert praksis (KBP) krever engasjement fra ledelsen slik at kunnskapen utvikles og implementeres pasientnært. På den måten kan operasjonssykepleiebehandlingen til enhver tid foregår pasientsikkert, og i tråd med beste praksis-prinsipper og operasjonssykepleiefagets normer og verdier.