En smittefri vei gjennom akuttmottak- Leger og sykepleieres erfaringer

Abstract

Bakgrunn: WHO og sentrale myndigheter påpeker at antibiotikaresistens er en økende trussel mot folkehelsen og pasientsikkerheten i helsetjenesten. I Norge anslås det at ca. 50 000 pasienter får en sykehusinfeksjon årlig. Nasjonale dokumenter løfter frem korrekt antibiotikabruk og basale smittevernrutiner som to viktige strategier for å hindre spredning av ARB i helseinstitusjoner. Akuttmottaket er inngangsporten til sykehuset og helsepersonell her har en sentral funksjon med å forebygge smitte. Formål: Formålet med studien var å få innsikt i leger og sykepleieres erfaring med smitteforebygging. Et overordnet mål med studien er at den skal fungere som en analyse eller kartlegging av dagens praksis og på den måten danne et grunnlag for kvalitetsforbedring i organisasjonen. Metode: Denne studien er en enkelt casestudie med en kvalitativ tilnærming og et deduktivt eksplorerende design. Det er gjennomført 4 fokusgruppeintervju med til sammen 12 sykepleiere fra akuttmottak og 4 individuelle intervju med leger fra medisinsk avdeling. Bate et al. er teoretisk rammeverk og Senges teori om lærende organisasjoner belyser problemstillingen. Funn: Funn viser mangelfull kunnskap og kunnskapsledelse, variasjoner i holdning til smittevern og at ytre faktorer som areal, datasystemer og tilgjengelig tid ikke ligger godt nok til rette for å kunne utøve tilfredsstillende smitteforebygging. Konklusjon: Studien konkluderer med at det er kvalitetsutfordringer innen alle områder i det teoretiske rammeverket. Det er nødvendig med en systematisk tilnærming til disse utfordringene for å kunne drive frem varige forbedringer innen smittevern. Nøkkelord: smitteforebygging, antibiotikaresistente bakterier, MRSA, akuttmottak, pasientsikkerhet, systemtenkning, lærende organisasjon