En kvalitativ litteraturstudie om hvilke erfaringer donorbarn har knyttet til sin oppvekst uten kjennskap til deler av sitt biologiske opphav
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2430085Utgivelsesdato
2016-12-13Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Bioteknologiens fremvekst har fått betydning for barns oppvekst uten kjennskap til hele, eller deler av, deres biologiske opphav. Økt kunnskap om donorbarnas egne erfaringer fremstår vesentlig for å forstå deres psykososiale utviklingsprosesser.
Hensikt: Studiens hensikt var å oppsummere og syntetisere donorbarns erfaringer med å vokse opp uten kjennskap til deler av sitt biologiske opphav. Målsetningen var å øke kunnskap om utviklingsprosesser som knytter seg til donorbarnas selvforståelse, som en sentral del av deres psykiske helse.
Metode: Studien er basert på fem vitenskapelige artikler hvor erfaringer fra voksne donorbarn fremgår. Materialet ble behandlet ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse med følgende trinn: dannelse av helhetsinntrykk, identifisere meningsbærende enheter, kondensering og sammenfatning. Prosessen vekslet mellom induktiv og deduktiv tilnærming ved bruk av tilknytningspsykologi som forståelsesramme.
Resultater: Tre erfaringskilder ble funnet vesentlige for donorbarnas selvforståelse: 1) Å være ønsket 2) Betydningen av kommunikasjon omkring opphavshistorien 3) Donors betydning for selvforståelsen.
Konklusjon: Litteraturstudien samlet kunnskap om donorbarnas opplevelser og erfaringer, som hadde betydning for utvikling av selvforståelsen. Disse ble drøftet opp mot tilknytningspsykologiens tre generelle utviklingskilder; tilknytningssystemet, emosjonsregulering og organisering samt representasjonssystemet.
Implikasjoner for forskning, utdanning og samfunn: Det fremkommer et betydelig behov for vitenskapelig kunnskap om donorbarn og deres familier, også på nasjonalt plan. Forskningsbasert kunnskap bør implementeres i utdannelser som jordmor, helsesøster, lærer utdannelser samt utdannelser av klinisk og terapeutisk karakter. Tilslutt bør økt kunnskap legges til grunn for videre lovgivning og nasjonale retningslinjer omkring bruken av assistert befruktning ved hjelp av ukjente kjønnsceller.
Beskrivelse
Master's thesis in Health and social sciences